Det akuttmedisinske paradoks

EN PROFESJONELL akuttmedisinsk tjeneste utenfor sykehuset er et samspill mellom den profesjonelle ambulansearbeideren og legevaktlegen. Dette samspillet er under sterkt press på grunn av manglende forskrifter for kommunal beredskap,skriver Erik Zakariassen i et innlegg i Bergens Tidende.

- Dette samspillet er under sterkt press på grunn av manglende forskrifter for kommunal beredskap og definitivt ikke i tråd med ønske om god samhandling mellom primærhelsetjenesten og andrelinjetjenesten. Denne negative utviklingen må snus i tide.

VED NEDLEGGELSE av akuttberedskap ved lokalsykehusene er det enda viktigere med en god og velfungerende akuttberedskap utenfor sykehusene.

For ambulansetjenesten er det strenge krav til faglig innhold, utstyr og kompetanse. Nylig har Statens helsetilsyn gitt Helse Førde HF pålegg om å sikre at bemanningen i ambulansene er i tråd med kravene i akuttforskriften. Helsetilsynet gir foretaket dagbøter på 10.000 kroner pr. vakt pr. ambulanse der bemannings- og kompetansesituasjonen ikke er i tråd med forskriften.

Det er et stort paradoks at Helsetilsynet kan reagere med dagbøter når det mangler en person med fagbrev på vakt i ambulansetjenesten, og samtidig akseptere totalt fravær av akuttmedisinsk legekompetanse i store områder, fordi det ikke kan måles mot en norm som definerer hvordan en legevakt skal organiseres.

Lovkravene for norsk legevakt er særdeles mangelfulle. Derfor kan kommunene organisere legevaktene sine svært forskjellig, og lage store legevaktdistrikter. Dessverre ofte mest for å spare penger, og ikke for å lage slagkraftige enheter av god faglig kvalitet og med erfarne leger som kan rykke ut til pasientene sammen med ambulansen.

Les mer av innlegget på nettsiden til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin