Hopp til hovedinnhold
Ambulansearbeider Cathrine Drane overvåker «pasient» Marit Endresen med non-invasiv kapnograf på nesegrime. Illustrasjonfoto: Dan Skoglund og Eirik Illguth
Ambulansearbeider Cathrine Drane overvåker «pasient» Marit Endresen med non-invasiv kapnograf på nesegrime. Illustrasjonfoto: Dan Skoglund og Eirik Illguth


Derfor er kapnografi viktig

En viktig erfaring for økt bruk av kapnografi i Helse Midt-Norge er at kapnografsensorene monteres ferdig på «røret» som brukes på sirkulasjonsstans, slik at man ikke fikler med dette ved en gjenoppliving. Helse Fonna har allerede rutine på dette.

Fra Ambulanseforum nr. 5 2016. Tekst: Live Oftedahl

Det er to grunner til at kapnografi ikke brukes på stans: Det øves ikke.

Og det krever finmotorikk å pakke opp og montere sensorene. Med sensorene ferdig montert er det lettere å inkludere det i trening, sier Dag Uno Furuknap, fagutvikler i Helse Nord­-Trøndelag.

Hva gjør kapnografi?

Kapnografer måler mengden CO2 hos pasienten og sier noe om celleforbrenning, transport av oksygen, diffusjon ut i alveoler og ventilasjonen av CO2 ut fra lungene.

Kort sagt sier det noe om hva som foregår i kroppen, men det krever også fysiologikunnskaper og erfaring om hva målingen kan bety og ikke.

Det har ikke vært noen tradisjon for å bruke kapnografi i ambulansetjenesten, men nye retningslinjer for hjerte­lungeredning anbefaler dette som en del av målingene man gjør på pasienten.

Målinger som blir med inn til sykehus kan hjelpe til å vurdere ventilasjon, diffusjon, sirkulasjon, metabolisme, tubeplassering, kvalitet på brystkompresjo­ner og om pasienten har oppnådd ROSC.

– Det er økende fokus på betydningen av kapnografi ved hjertestans, og nye retningslinjer framhever bruken av kapnograf ved AHLR, sa Furuknap på en Corpuls­samling i Helse Midt-­Norge.

Mer praksisnær opplæring

Når det gjelder kapnografiopplæringen i Helse Midt­-Norge så kom den samtidig med en «orgie av Powerpoint­presen­tasjoner» på én og samme dag i forbindelse med opplæringen i bruk av Corpuls.

Det er dessuten et e­læringsprogram og en quiz på Nakos­portalen, samt noen videoer.

– Deretter er man overlatt til seg selv, og man er pålagt øving i AHLR en gang i måneden. Det er variabel innsats i hvordan kapnografen er i bruk. Det kan man lese av minne­kortet til Corpuls, røper Furuknap.

Minnekortet avslører også at Corpuls ikke har utløst så mange sjokk som øvingsregimet tilsier.

En liten undersøkelse av bruken

Furuknap gjorde en liten undersøkelse på stasjonen han jobber på, hvor han spurte 12 stykker om de brukte kap­nografen.

Det viste seg at en tredjedel oppga at de hadde brukt kapnografen på multimonitoren to til fire ganger den siste tiden.

En tredjedel oppga én gang, og en tredjedel hadde ikke brukt den.

Da han spurte om årsaken til at kapnografi ikke ble brukt oftere, svarte tre av fire at de glemmer å bruke det, mens en fjerdedel innrømmet at de er usikker på tydingen eller at de synes det er unødvendig.

Kinderegg på hjertestans

Halvparten mente at det de trengte for å bruke kapnografi mer er bevisstgjøring og påminnelse, mens resten etter­lyste trening, opplæring, prosedyrer og at kapnografi ble mer kjent blant sykepleiere og leger.

De sa at hvis det var en del av prosedyren så ville det blitt brukt.

– Kapnografi er jo egentlig et kinderegg; den gjør tre ting. Ved sirkulasjonsstans kan det bekrefte tubeplassering, kompresjons og ventilasjonskvalitet og en drastisk økning av EtCO2 ved ROSC.

I 2015 var det 181 sirkulasjonsstans i Sør­-Trøndelag. I 113 tilfeller ble det brukt kapnografi, og i 50 ble det ikke brukt.

Ved 17 tilfeller vet man ikke om det ble brukt.

Furuknap mener at veien videre for å øke bruken på pasienter med sirkulasjonsstans i Trøndelag, er å bevisst­gjøre og motivere for økt bruk.

Ha praksisnær øving med case.

Personellet må få den innsikten at dette kan være nyttig for dem og øvingsopplegget må ikke være kjedelig.

Det beste hadde vært et interaktivt øvingsopplegg.

Bredt bruksområde

Kapnografen kan også brukes på andre tilstander enn sirkulasjonsstans.

Den teller pustefrekvens. Den kan gi mistanke om «snikende ulltepper» som lungeemboli ved lav CO2.

Ved mistanke om acidose for eksempel ved intokser vil pasienten ha lav endetidal CO2.

Man kan se på kurvefor­men ved obstruktive pasienter, og kapnografi kan gi beslut­ningsstøtte om pasienten trenger assistert ventilasjon for eksempel ved hodeskader. 

­