Hopp til hovedinnhold


Dagbok fra helvete

Aftenposten forteller historien om hvordan en 21 år gammel sanitetssoldat gjorde seg fortjent til nasjonens høyeste utmerkelse - 20 år etter.

Om ettermiddagen torsdag 3. april i år sitter oberstløytnant Kåre Emil Brændeland (41) i bilen på vei til et kjøpesenter i Oslo vest. Trebarnsfaren har kranglet med kona om en fillesak. Mobilen ringer. «Det er forsvarsministeren», sier Ine Marie Eriksen Søreide. «Har jeg gjort noe galt?» tenker han. Men så begynner forsvarsministeren å snakke om dét som skjedde for 20 år siden.

Brændeland finner en lomme å parkere i. Han merker at det renner tårer fra øynene. Ine Marie Eriksen Søreide gråter også.

Dra til Bosnia!

Høsten 1993 var Kåre Emil Brændeland 20 år. Han leide en 180 kvadratmeter stor toppleilighet i en fornem Oslo-gate med tre kamerater. Lørenskog-gutten, den første i en familie av pasifister siden oldefaren som hadde vært i Forsvaret, hadde avsluttet befalsskolen. Nå ventet han på å komme inn på medisinstudiene. Guttekollektivet var som andre guttekollektiver; de festet, flørtet med damer, levde slik 20 år gamle gutter gjør. Da den gamle troppssjefen hans fra Nord-Norge ringte og sa «Brændeland, du må være med til Bosnia», svarte han først nei, men så ombestemte han seg. Studiene kunne utsettes. Som sanitetsoffiser for FN i borgerkrigen kunne han legge opp penger. Det virket spennende.

Det ene døgnet var han i Oslo, hvor kameratene holdt avskjedsfest for ham, og sendte ham i bakrus til Sør-Gardermoen leir for å fly ut av Norge.

Det neste var han i Bosnia, og plukket barnelik, spikret fast for å blø ihjel, ned fra veggene. Han så mennesker uten hoder. Lik med genitaliene kappet av og stappet i munnen deres. Kåre Emil Brændeland hadde reist til Bosnia og trodd at kroatene og muslimene var de gode, og at serberne var de onde. Nå forsto han at det var gode og onde på begge sider. At alle massakrerte alle. Og at djevelskap ikke har grenser.

Slått rett ned

Mot slutten av april 1994 satt han og hvilte i leiren i Tuzla da døren ble revet opp. Kompanisjefen hans kom inn og sa: «Kåre, om 40 minutter reiser du om med et helikopter til Sarajevo. Deretter drar dere videre til Gorazde. Du leder troppen». Han fikk med seg 24 norske menn og 10 kvinner; leger, ambulansepersonell, sjåfører, sambandseksperter, sykepleiere. De trodde det var et rutineoppdrag, at de skulle evakuere noen barn fra sykehuset i den lille byen øst i landet.

Avskåret fra nyheter visste de ikke om hvilken forfatning byen befant seg i. Tusenvis av flyktninger hadde flyktet fra landsbyer i nærområdet, og byen var omringet av soldater fra Bosnian Serbs Army (BSA). Da de kom frem, den 24. april, skrev VG over hele førstesiden: «35 norske inn i dødsbyen i natt».

Les hele historien hos Aftenposten