Hopp til hovedinnhold


Bullshit-jobbene

Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier.

Det skriver psykologspesialist Karin Lossius i en kronikk hos NRK, en kronikk som resonnere sterkt etter covid-pandemien.

Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber.

Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs». Har du en nyttig jobb skal du kunne forklare en oppegående 12-åring hva du gjør med mindre enn 30 ord.

Og etter koronapandemien mener Graeber at det vil bli vanskeligere å opprettholde fiksjonen om at såkalt «management» er viktigere og skal lønnes betydelig høyere enn renholdere og helse- og sosialarbeidere.

For det er dagens realitet. I helse- og omsorgstjenestene er det de uproduktive jobbene som vokser mest. I tillegg er de lønnsvinnerne.

Etter 35 år som psykolog registrerer jeg at kontroll og prosedyre er på vei til å bli viktigere enn fag og etikk. Hvis du har fulgt prosedyren for selvmord og pasienten dør, sover du da bedre om natten?

Så kan vi lure på hvordan vi havnet her.

Kryss av her

Endringen har vært snikende. Vi har nesten ikke rukket å reflektere over hvorfor vi enda en gang sa ja til å fylle ut nok et kontrollskjema.

Og mens vi fyller ut skjema etter skjema, blir det blir stadig mindre tid til å snakke med pasienten.

Tid er for de fleste helsearbeidere en knapp og verdifull ressurs. Og tiden blir i økende grad brukt til å følge noen ganger nyttige, men ikke så sjelden helt unyttige prosedyrer.

New Public Management har som mål å effektivisere offentlig sektor. Tenkningen har fått et overraskende godt fotfeste i helsesektoren. Men helsearbeidere trenger ikke HR-managere og PR-rådgivere som kommer inn og trer modeller fra bilindustrien ned over hodet på oss.

Hvorfor skal vi finne oss i det?

Bullshit-språket

Det er ikke bare fokus som endrer seg, ordene som brukes endrer seg også. Fremmedgjørende ord som at vi skal «jobbe smartere og mer innovativt slik at vi kan ta ut synergieffekten», blir en del av språket.

Helse og sosialarbeideren deltar på kick off-dager for å lære at det er viktig å være endringsvillig. Vi reagerer ikke lengre på ord som tilbyder, anbud, leveransen og sluttkontrakten.

Etter at anbud ble en del av virkeligheten for mange ulike helsetjenester brukes det nå enorme ressurser på å konkurrere om hvem som kan levere den billigste behandlingen. Vi stusser ikke over overskrifter om at «bestemor er lagt ut på anbud».

En farlig vei å gå

Når tillit erstattes av kontroll, øker faren for at ansatte blir mer opptatt av å ikke gjøre feil. Fokus kan endre seg fra hva som er klinisk nyttig til hva som er riktige prosedyrekodinger.