Hopp til hovedinnhold
Fra nasjonal helseøvelse St. Olavs Hospital 2018. Amputasjonen er ikke ekte. Foto: Live Oftedahl


Bruk av turniké i norske ambulansetjenester

En kartlegging av turnikébruk i Norge avdekket at 78 prosent av tjenestene som ble spurt hadde innført turniké, men bare 56 prosent med et opplæringsprogram.

Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT) gjorde i 2018 på forespørsel fra Helsedirektoratet en kunnskapsoppsummering på bruk av turniké.

Om forfatterne


Morten Winberg og Kenneth Eilertsen er medisinstudenter på siste året ved Universitetet i Oslo. Begge har flere års bakgrunn fra Forsvaret, med blant annet sanitetsutdanning.

De anbefalte at innsatspersonell i PLIVO-situasjoner (akutthjelpere, brann og politi på grunn-nivå) og alle på nivåene over kan bruke turniké som livreddende tiltak og egenredning i faresone dersom opplært, men at bruken skal revurderes straks pasienten er utenfor fareområde.

Hva er en turniké?


En turniké er et enkelt hjelpemiddel som komprimerer arterier og vener i den hensikt å stoppe blodstrømmen til en del av en ekstremitet for en begrenset tidsperiode.

I januar 2019 startet vi arbeidet med en systematisk litteraturstudie for å finne ut om bruk av turniké øker overlevelsen hos sivile traumepasienter med ekstremitetsblødninger.

Målet med arbeidet var å danne et teoretisk rammeverk som kan brukes til å utvikle nye nasjonale retningslinjer for håndtering av livstruende ekstremitetsblødninger utenfor sykehus.

Oppsummert indikerer studien at:

  • Bruk av turniké øker overlevelsen hos sivile traumepasienter med livstruende ekstremitetsblødninger.
  • Det ser ut til å være få komplikasjoner ved bruk. De er hovedsakelig forbigående og relatert til applikasjonstiden.
  • Applikasjonstid under to timer ser ut å være forholdsvis trygt hos ellers friske pasienter. Applikasjonstiden i urbane strøk er kort.
  • Improviserte turnikéer ser ut til å være mindre effektive enn de kommersielle og kan gi økt blødning.
  • God opplæring av brukere, riktig utstyr og tidlig intervensjon før sjokk inntrer ser ut til å spille en viktig rolle.

Når bør man bruke turniké?


Bruk av turniké er anbefalt kun ved ukontrollerbare ekstremitetsblødninger. Med dette menes blødninger som ikke lar seg komprimere med direkte trykk/pakking eller dersom man står ovenfor en situasjon med flere skadde der man ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere dette.

Hva skjer i Norge?

Som et ledd i dette arbeidet ønsket vi samtidig å kartlegge ambulansetjenesten sin bruk av turniké rundt om i landet.

Vi gjennomførte en spørreundersøkelse blant landets 96 ambulanseseksjoner (inkludert luftambulansen) på seksjonsledernivå i første kvartal 2019.

Vi mener at alle ambulansearbeidere, politibetjenter og brannmenn bør gjennomføre opplæring, bære turniké og trene jevnlig i bruken av denne på lik linje med annen førstehjelpstrening.

Vi tok kontakt per telefon for deretter å sende et elektronisk spørreskjema via mail som seksjonsleder eller delegert selv fylte ut. Svarraten var 76%.

Kun 60 % svarte at deres seksjon hadde klare retningslinjer for bruk av turniké.

78 % svarte at de hadde innført turniké, men kun 56% hadde et opplæringsprogram. Over halvparten oppgir at de har brukt turniké på oppdrag med ambulansen.

Resultater fra undersøkelsen.

Selv om undersøkelsen nå snart er to år gammel er det vår oppfatning at situasjonen ikke er vesentlig endret i dag.

Svarene fra undersøkelsen viser at det er behov for nasjonale retningslinjer for bruk og opplæring, slik at alt ambulansepersonell i Norge har samme forutsetninger når de møter pasienter med livstruende ekstremitetsblødninger.

Vi mener at alle ambulansearbeidere, politibetjenter og brannmenn bør gjennomføre opplæring, bære turniké og trene jevnlig i bruken av denne på lik linje med annen førstehjelpstrening.