Hopp til hovedinnhold
Brannmann hjelper til på skadested. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Brannmann hjelper til på skadested. Illustrasjonsfoto: Thinkstock


Brann brukes som ambulansetjeneste: – Føler oss litt misbrukt

Påtroppende brannsjef Bernt Lein misliker å sende utrente brannkonstabler på helseoppdrag. Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H) mener Trøndelag ikke kan ha vanlig helsepersonell på «enhver kneik og tue».

– Brannstasjonene i Roan, Stoksund og Lysøysund gjør ikke mye annet enn helseoppdrag, forteller Bernt Lein i Fosen brann- og redningstjeneste (FBRT).

Som følge av dette sier den påtroppende brannsjefen at etaten må bortprioritere innkjøp av brannutstyr og øvelser.

– Vi gjør en jobb som ambulansetjenesten selv får midler for, men hvor vi må bruke av brannvesenets budsjett. Det burde vært en ordning lik som i Sverige. Da hadde vi fått kompensasjon når vi utfører helseoppdrag, sier Lein.

– Unngå å skape unødvendig frykt

En av årsakene til at brannvesenet rykker ut på langt flere helseoppdrag enn tidligere er samlokalisering av legevakttjenesten. Det gjør legevakt fraværende i flere kommuner. Åfjord kommune har i dag 20-30 minutter lengre responstid med ambulanse enn brannvesen, ifølge FBRT.

Myrvold fremhever at brannvesenet i dag har bred kunnskap til å utføre andre oppdrag enn bare brannslukking.

– Det er viktig at det ikke oppstår unødvendig frykt og misforståelser på feilaktig grunnlag, understreker ordføreren.

– Men kanskje har vi ikke trent godt nok på hvilke situasjoner konstablene faktisk møter når de rykker ut og må utføre helsetjenester, belyser han.

Kniv og skytevåpen

Stortingsrepresentant Gimse har 17 års erfaring i politiet og forteller at brannvesenet har fått opplæring i Pågående livstruende vold (PLIVO).

– Det skal gjøre etaten rustet til å være i bakhånd om det skulle oppstå situasjoner med for eksempel kniv eller skytevåpen, sier hun.

Gimse understreker viktigheten av politiets voldsmonopol, og at brannkonstabler skal trekke seg tilbake når politi ankommer.

– Vi er et langstrakt land der brann og helse ofte kommer før politi på stedet, så hvor går da grensen for hva de andre etatene kan gjøre, spør hun og inviterer til fremtidig debatt.

– Vondt inni meg

Lein og de andre konstablene i BFRT er positive til flere arbeidsoppgaver og liker jobben med å skape trygghet i samfunnet. Den påtroppende brannsjefen mener derimot at de burde få tilgang på mer opplæring.

– Å sende ut mannskap på et oppdrag hvor de ikke har tilstrekkelig opplæring gjør vondt inni meg. Vi har for eksempel rykket ut til spedbarn med feberkrampe, og da mangler vi den tilstrekkelige kompetansen, forteller han.

– Føler oss litt misbrukt

Den påtroppende brannsjefen ønsker derimot ikke at etaten hans skal brukes til såkalte «trøste og bære»-oppdrag.

– I fjor måtte vi skifte kjetting på en ambulanse, og da føler vi oss litt misbrukt. Dersom det skulle skje en ulykke eller brann vil vi da være på hælene.

Kan ikke ha helsepersonell på enhver kneik og tue

Fylkespolitiker Dalseg har forståelse for Leins arbeidsoppgave-kritikk. Hun påpeker derimot at samlokaliseringen av legevakttjenesten skaper større helseenheter med bedre kompetanse der personell kan bistå hverandre.

Konsekvensen blir at brannvesenet må utvide arbeidsinstruksen sin.

– Dersom vi skal ha politi, brann og helse på alle kneiker og tuer i Trøndelag blir det ekstremt dyrt og ikke særlig profesjonelt. Da kan det være risiko for at vi ikke klarer å gi den beredskapen vi skal gi i 2020, sier Dalseg.

Hun forklarer at samhandling og hvordan skape best mulig beredskap i Trøndelag er et veldig komplisert tema. Likevel kan tirsdagens møte bære fram frukter for brannvesenet.

– Forslaget om kompensasjon for utført helseoppdrag er vi veldig positive til å se nærmere på. Det er ingen andre som har foreslått det tidligere, sier Dalseg.

Les hele saken hos Fosna-folket (saken krever innlogging)