Det er et unntak: AMK Sørlandet.

AMK Sørlandet sin vurdering er at dette er taushetsbelagte opplysninger som ikke må «hefte» ved pasienten.

At behandlende helsepersonell ikke skal få denne type informasjon på vei ut til en pasient mener Yrkesseksjon helse og sosial Agder strider mot arbeidsmiljølovens § 4.3 (4) «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre».

Ledelsen i AMK Sørlandet mener derimot at ved å gi slike opplysninger til utrykkende personell så vil disse bli «farget» av opplysningene og ikke stille med «blanke ark» når de skal yte helsehjelp.

De mener også at det er brudd på Lov om helsepersonell § 21 «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell» selv om dette er opplysninger mellom behandlende ledd i akuttkjeden.

Yrkesseksjonen mener at dette er brudd på AML § 4.3 (4) å ikke oppbevare og bringe videre opplysninger om at det er knyttet voldsrisiko til en pasient.

Vi mener at det ligger en helt klar rett til å ivareta utrykkende personell sin sikkerhet i Lov om helsepersonell § 31. «Opplysninger til nødetater. Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom».

I tilknytning til denne paragrafen har KoKom i sin Håndbok fra 2018 «Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner» skrevet følgende:

«Befolkningen skal ha trygghet for at nødvendig hjelp gis uten unødig tidstap, noe som ofte kan skje dersom hensynet til personvernet skulle hindre LVS/AMK-operatøren i å formidle livsviktig, men også sensitive opplysninger til innsatspersonellet. AMK skal varsle politiet og brannvesenet ved trafikkulykker på offentlig sted og ved oppdrag som setter innsatspersonellets sikkerhet i fare. (s. 115) 

På side 116 er det uthevet: «For å sikre trygghet for akutt hjelp, settes personlig sikkerhet framfor personvern i situasjoner der liv eller helse er truet.»

I Lov om helsepersonell § 23. Begrensninger i taushetsplikten står det at:

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre.

Yrkesseksjonen mener at det åpenbart er en tungtveiende interesse å gjøre arbeidshverdagen for en yrkesgruppe så sikker som overhodet mulig ved å rett og slett følge arbeidsmiljøloven.

Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv (IS-9-2015) Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet. Der tar de blant annet for seg hvor stor sannsynligheten er for at det faktisk oppstår en farlig situasjon skal være avgjørende for om opplysninger kan gis videre til politiet.

Helsedirektoratet konkluderer med følgende: «Helsepersonelloven stiller ikke krav til at det er sikkert skal foreligge en situasjon hvor taushetsplikten kan settes til side».

Når det er konkludert slik i forhold til opplysningsplikt til politiet, kan det etter Yrkesseksjonens syn ikke tolkes strengere når det gjelder opplysningsplikten til behandlende helsepersonell.

Taushetsplikten §21 i Lov om helsepersonell skal ikke være til hinder for at arbeidsgiver kan ivareta ansattes sikkerhet.