Hopp til hovedinnhold
Martinus Giske Skrede mottok prisen som Årets Lærling på den årlige samlingen for 2. års lærlinger i Ålesund den 12. mars. Foto: Marius Simensen


Årets lærling

– Da jeg begynte som lærling var jeg veldig forsiktig og sjenert. Jeg kjenner ikke meg selv igjen fra da jeg begynte, sier Martinus Giske Skrede (20). Han er kåret til Årets lærling i Møre og Romsdal.

Fra Ambulanseforum nr. 2 2019. Tekst: Live Oftedahl

Det er første gang prisen deles ut i Møre og Romsdal fylke. I 2018 hadde Fylkeskommunen totalt 1663 beståtte fag- og svenneprøver.

Av disse fikk 512 kandidater resultatet bestått meget godt. Prøvenemndene ble bedt om å sende inn forslag til kandidater. Av 28 innsendte forslag var det Martinus som ble valgt av juryen.

«Det er med både glede og en respekt for det Martinus har bevist gjennom læretiden vi ønsker å nominere han til årets lærling,» står det i nominasjonen fra seksjonsleder Kai Henning Fløtre.

– Vi har vært heldige og hatt mange veldig dyktige lærlinger i mange år, men det er først i 2018 at vi har fått mulighet til å nominere til Årets Lærling, forteller Fløtre.

– Martinus har utmerket seg ved at han er rolig, sindig og reflektert. Han har tilpasset seg raskt, og har bidratt positivt til arbeidsmiljøet. Han har tilegnet seg kunnskap utenfor planverket, og han er god på relasjonsbygging – å se hele mennesket, ikke bare kasuistikken, og å være til stede i nået. Dette er vanskelige temaer å skrive om i lærebøkene, men det er så viktig for enkeltmennesket.

Formet av stasjonsgjengen

Et ordtak sier at «det kreves en landsby for å oppdra et barn». Martinus Giske Skrede mener at det er en fordel med en hel stasjonsgjeng for å forme en lærling.

– Ålesund har et utrolig sterkt faglig miljø og bra kjøregrunnlag, så jeg har fått mulighet til å lære masse der. Så all heder og ære til Ålesund stasjon! sier Martinus over telefonen på vei hjem fra vakt. Som alle sympatiske vinnere er han rask til å dele æren med flere.

Det jobber cirka 25 på stasjonen i Ålesund, så da er æren jevnt fordelt.

– Når jeg jobber med mange forskjellige, så er det viktig å plukke litt fra alle, og se hva styrkene deres er for å kunne forme det som er min pakke. Det har vært to fantastiske år, og jeg har vokst veldig på de to årene.

Martinus forteller at det alltid er noe å bryne seg på når man jobber i ambulansetjenesten, og at man tidlig havner i situasjoner som ikke mannen i gata noen gang vil oppleve.

– Det er alltid oppdrag som stikker seg ut. Det er ikke nødvendigvis de mest blodrøde oppdragene man lærer mest av. Det er mer hasteoppdrag og vanlige.

Han nevner gamle Olga på 90 år på sin siste reis.

– En god samtale med henne vokser man mye på. Og psykiatripasienter hvor man må lese situasjonen godt for å kunne løse oppdraget på best mulig måte.

Sterkt gjensyn

Bli plussabonnent å få full tilgang til alle våre artikler.