Anbudet som havarerte
Først stoppet motorene. Så ble ambulansen for tung for elektrisk båre.
Da Sykehusinnkjøp skulle skaffe ambulanser til norske sykehus for tredje gang, var det så mange feil i anbudet at det måtte avlyses, skriver Dagens Næringsliv (krever innlogging).
Les også: Nytt ambulanseanbud på 600 millioner er ute nå
– Dette er nok den mest uryddige anskaffelsen jeg har vært borti. Jeg tror ikke Sykehusinnkjøp er vant til at noen etterprøver vurderingene som blir gjort.
Morten Åsli la karrieren som pilot og prosjektleder i Forsvaret bak seg da han for noen år siden startet Blue Aerospace. Han ble nordisk representant for den amerikanske distributøren for Lockheed Martin, som produserer F-16 og det nye jagerflyet F-35.
I fjor leverte de for første gang tilbud til norsk helsevesen. Da statlige Sykehusinnkjøp HF lyste ut en konkurranse om levering av ambulanser til norske sykehus for 400 millioner kroner, slo Blue Aerospace seg sammen med firmaer som bygger om biler til utrykningskjøretøy og leverte tilbud.
Åsli ble overrasket da han fikk innsyn i saksdokumentene og gikk anbudsprosessen etter i sømmene.
– Det er betenkelig at de ikke følger regelverket de er pålagt, sier Åsli. – Det er store summer og viktige innkjøp vi snakker om.
Tidligere var det opp til hvert enkelt sykehus å avgjøre hvilke ambulansebiler de ville ha. I dag er det Sykehusinnkjøp HF i Vadsø i Finnmark som bestemmer.
I 2010 overtok Sykehusinnkjøp ansvaret for å skaffe ambulanser. Innkjøpet gikk fra å være styrt lokalt, til et nasjonalt anbud med kontrakter verdt 400 millioner kroner over fire år.
Caravelle-trøbbel og Amarok-skepsis
Men da de første ambulansene rullet ut på veien, skulle det vise seg at den ene modellen som var sendt land og strand rundt ikke tålte belastningen med utrykning. Høy fart, kaldstart og tung last tæret på Volkswagen Caravelle. Den ene motoren etter den andre havarerte. Over 150 motorer måtte byttes ut i ambulansene.
Fire år senere ble døren åpnet igjen. Sykehusinnkjøp lyste ut det nasjonale millionanbudet, og leverandørene laget prototyper av nye modeller. Den trøblete Caravellen ble byttet ut. Inn kom blant annet Volkswagen Amarok, en pickup med påbygget lasteplan og firehjulstrekk. Flere ambulansearbeidere var kritiske til bilmodellen.
– Vi fikk den til utprøving og skrev to A4-sider om hvorfor den ikke var bra. Likevel ble den valgt, sier Håvard Bjelde, bilteknisk ansvarlig i Sogndal.
– Vi forsøkte, men den var ikke noe for oss, sier stabsleder for ambulansen i Oslo og Akershus, Anders Halden.
Arild Saastad, administrerende direktør hos Handicare, som leverer Amarok til ambulansetjenesten i dag, er ikke enig i at bilen har dårlige kjøreegenskaper eller er for tung.
– Det er like mange meninger om bil som det er mennesker, sier han.
– Amarok er den ambulansen med størst vektreserver av alle under 3,5 tonn. Vi har gjort modifikasjoner, dratt ned egenvekten på bilen og kan nå levere den med elektrisk båre. Dette var ikke et krav tidligere, men vi har tilpasset oss markedet, sier Saastad.
Ifølge Sykehusinnkjøp består prosjektgruppen, som stiller kravene og evaluerer bilene i anbudskonkurransen, av fagfolk fra norske sykehus.
– Vi er trygge på at prosjektdeltagerne i disse tilfelle gjør gode vurderinger, skriver divisjonsdirektør Harald I. Johnsen i Sykehusinnkjøp i en epost til DN.
VBK comeback
I fire år hadde Nils A. Kiær og de andre eierne holdt liv i VBK Nordic for å delta i konkurransen da ambulansekontraktene skulle lyses ut igjen i fjor. Firmaet på kaia i Horten i Vestfold har bygget utrykningskjøretøy i 40 år, men nådde ikke opp i den forrige konkurransen. Salgsinntektene stupte fra 60 til 13 millioner kroner. Det var på tide å komme på banen igjen.
– Ambulanser er viktig for oss, det er «sjelen» i virksomheten vår, sier Kiær, som er deleier og økonomiansvarlig i selskapet.
Jubelen ljomet i verkstedveggene da Kiær og kollegene i oktober 2018 åpnet brevet fra Sykehusinnkjøp med beskjed om at VBK Nordic var tildelt kontrakt i den ene kategorien. Ambulanser over 3,5 tonn med tohjulstrekk, en kontrakt verdt rundt 150 millioner kroner over fire år.
Fire dager før julaften dumpet det inn et elektronisk brev i innboksen til VBK Nordic på kaia i Horten. Nils A. Kiær ropte på salgssjef Finn-Erik Eng og daglig leder Victor Sørensen. Han orket ikke åpne brevet alene.
De hadde hatt det på følelsen en stund. Signeringen av kontrakten med Sykehusinnkjøp drøyde. Flere ganger fikk de beskjed om at karensperioden, det vil si tiden hvor det ennå var mulig å komme med innsigelser, ble forskjøvet.
Kiær åpnet brevet. Seieren var annullert. VBK var ikke lenger tildelt en millionkontrakt. Isteden var hele anbudsprosessen avlyst.
Fullt av feil i anbudsprosessen
Men på et kontor i Oslo satt Morten Åsli fra konkurrenten Blue Aerospace og finstuderte kravspesifikasjonen som Sykehusinnkjøp laget for konkurransen. Han ba om innsyn i tilbudene som kom inn og begynte å sammenligne. Det var noe som ikke stemte. Ifølge klagen DN har fått innsyn i, mente Åsli at flere av leverandørene leverte så mangelfulle tilbud at de skulle vært avvist i utgangspunktet:
- En leverandør hadde så å si ingen virksomhet, men oppga i tilbudet at firmaet hadde planer om å kjøpe opp et annet, større firma som leverte ambulanser dersom det vant kontrakten.
- I kunngjøringen stilte Sykehusinnkjøp krav om årlig omsetning på minst to millioner kroner og positiv egenkapital. En leverandør som ikke hadde noen av delene, fikk fortsatt være med i konkurransen.
- Flere leverandører opplyste at de ikke hadde kvalitetssikringssystemer på plass, som var et minstekrav. Sykehusinnkjøp krysset likevel av for at firmaene leverte i tråd med kravet.
- På kriteriet om vektreserver hadde Sykehuskjøp gitt alle leverandørene like mange poeng istedenfor å rangere dem, slik det var opplyst i konkurransegrunnlaget at de skulle. Dermed hadde ikke kriteriet, som ifølge kunngjøringen var et vesentlig krav, lenger noen effekt og ambulansen med størst vektreserver fikk ikke uttelling.
I klagen ba Åsli Sykehusinnkjøp om innsyn i rapportene som viste hvor mange poeng leverandørene hadde scoret på de forskjellige kriteriene i evalueringen.
Da stoppet prosessen opp.