Hopp til hovedinnhold
AMK Førde. Illustrasjonsfoto: Live Oftedahl


AMKs håndtering av døve – og tolking generelt

Finn Arild Thordarson og Bjørn Stensvoll fra Norges Døveforbund (NDF) forteller at som døv er man gjerne frampå når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, såkalte «early adapters».

Det samme kan man ikke si om helsevesenet i Norge, synes de døve.

Ambulanseforum fikk høre om Døveforbundets opplevelse av AMKs bruk av teknologi på samling «Mot lysere tider».

Per i dag er det vanskelig for døve å ta kontakt med sykehus om det er noe viktig.

Mangler rutiner for tolking

– Vi har rett til å få tolk døgnet rundt og det er etablert akutt vaktløsninger. Få sykehus har etablert rutiner for tolk. Vi blir ikke spurt om vi vil ha tolk, og vi må gjerne si fra og krangle litt, fortalte Thordarson og Stensvoll.

NDF har etterspurt lettere tilgang til nødmeldetjenesten så lenge den har eksistert.

– Vi har nå krav til tilgang på nødmeldetjenesten på lik linje med «vanlige borgere», og det er et grunnleggende rettighetsbrudd at vi ikke har det. SMS er jo gårsdagens teknologi.

Tidligere var det mulig å sende SMS til politiets femsiffrede nummer. Men det ble ikke informert om, og ordningen ble lagt ned. I Vestfold var det mulig å kontakte 110 fra 2006-2010, men det forsvant.

– Det er ikke et teknologisk spørsmål. Teknologien er der, det er snakk om holdninger, mente de.

Ny app i Trøndelag

Så roste de en nyutviklet app i Sør-Trøndelag, Smart 113, hvor også døve enkelt kan melde om ulykker. Men det er altså bare Sør-Trøndelag som er i drift på dette. De håpet at denne appen ville spre seg over hele landet, og lurte på hvorfor ikke alle hadde startet med det samtidig.

– Vi håper at alle AMK-sentraler kommer i gang med denne appen så raskt som mulig!

De sa også at spesialløsninger for enkeltgrupper fungerer dårlig på sikt, og at universell utforming er tingen:

– Sats på det som funker for alle! Ikke tenk på døve, tenk på dere selv. Det kan være flere problemer enn at man er døv som gjør at man har problemer med tale.

«Vi er nesten pinlig berørt av hvor dårlig dette håndteres i helsetjenesten»

De oppfordret også forsamlingen til å ta med døve på øvelser som markører.

– Spør oss, så sender vi noen! At offentlig sektor er bakpå når det gjelder tolketjenester var også Anne Kari Lande Hasle, utvalgsleder for tolkeutvalget sitt klare budskap.

– Helsetjenester handler utrolig mye om kommunikasjon. Dårlig tolking fører til at folk ikke får den hjelpen de trenger.

Tolkeutvalget har dokumentert underbruk av tolker og at mellom 60 og 90 prosent av tolkene ikke har dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner.

Dermed blir både rettssikkerhet og likeverd undergravet.

– Tolkning er veldig dyrt, sier noen, MEN mangelfulle tolketjenester fører til økte kostnader for samfunnet. Dette handler om helt vanlig ordinær drift, sa Hasle.

De har tallfestet det til at det er cirka 5500 som tar tolke-oppdrag for offentlig sektor i Norge. 1200 av disse er oppført i et nasjonalt tolkeregister. Årlig er det 343.000 tolkeoppdrag, og 225.000 av disse går gjennom privat formidler. Det har en samlet utgift på 490 millioner kroner.

Utvalget anslår at i 2025 vil det være nesten en dobling av oppdrag til en pris av 970 millioner kroner. Utvalget har konsentrert seg om politi og domstoler, samt litt helse.

Pinlige tolketabber – når man ikke bruker autorisert tolk

– Vi er nesten pinlig berørt av hvor dårlig dette håndteres i helsetjenesten.

Så listet hun opp noen av tabbene som har blitt kjent: Foreldreparet som fikk høre at datteren deres ikke hadde hjerne, når hun hadde jernmangel.

En utlending som hadde fått en dom hvor det sto «faren for gjentakelse», og han ble sint fordi han ikke skjønte hvorfor faren hans skulle blandes inn i dette.

– Kvinner fra ikke-vestlige land har dobbelt så mange dødfødsler. Asylsøkere venter i flere år på vedtak. Når det kommer er det ingen som har tatt ansvar for å oversette det.

Hasles konklusjon var at offentlige myndigheter må bruke kvaliserte tolker, at lovverket i dag er fragmentert og utydelig, og derfor bør samles i en egen tolkelov.

– Hver sektor må utarbeide en strategi for kommunikasjon via tolk. Behovet for AMK-tolker er stort og økende.

Hasle foreslo at det ble laget nasjonale retningslinjer og føringer på dette. Det var selvfølgelig flere foredrag på «Mot lysere tider», men det var disse vi hadde plass til å referere nå.