Hopp til hovedinnhold
AMK Oslo, medisinsk operatør. Foto: Live Oftedahl (2019)


AMK Oslo: 70 har sluttet de siste årene

Det er over halvparten av de ansatte. Mange skylder på dårlig ledelse og høyt arbeidspress.

– Det kommer til et punkt hvor du blir fysisk uvel når du går inn døra om morgenen. «Ola» jobbet ved AMK-sentralen i Oslo i flere år. Så sa det stopp.

Helsa holdt ikke.

Det ble for krevende, og «Ola» sluttet på sentralen tidligere i år. Han er ikke den eneste. Dette forteller han i et intervju til NRK.

70 ansatte har sluttet

I oktober ble det meldt om bemanningskrise på Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral i Oslo.

På et tidspunkt var det bare to personer på jobb for å svare på nødnummeret 113 fra et område med 1,7 millioner innbyggere. Sentralen har hatt utfordringer med bemanning over lengre tid.

Da statsforvalteren var på besøk tidligere i år, ble det slått fast at AMK-sentralen ikke svarer fort nok på telefonen.

Tall NRK har fått tilgang til viser at 70 ansatte har sluttet de siste fire årene. «Ola» og «Anita» er blant dem. De ønsker å være anonyme, så de ikke brenner broer.

Likevel synes de det er viktig å fortelle historiene sine. Ola vil at det skal bli bedre for de som jobber på AMK nå.

– Det er flinke og dyktige folk som har stått i dette over altfor lang tid, sier han.

NRK har også snakket med nåværende ansatte på sentralen som forteller om dårlige forhold der.

De ønsker ikke å stille til intervju. De frykter konsekvenser.

Problemer med ledelsen

Flere tidligere ansatte forteller at ledelsen ble byttet ut flere ganger mens de jobbet på sentralen. Ofte uten forvarsel, sier mange.

Samtidig mener de at ledelsen sikkert gjorde det beste de kunne.

– De prøvde nok, men jeg synes nok at de har vært veldig handlingslammet, sier Anita.

Likevel mener de dagens bemanningskrise kunne vært unngått om ledelsen hadde tatt grep tidligere.

Anita opplevde at da hun gikk til ledelsen med utfordringer på sentralen, var det ikke garantert at noe endret seg.

– Det blir ikke noe handling ut av det de sier.

Noen forteller også at de har et inntrykk av at det var kameraderi på sentralen blant deler av ledelsen.

– Det var bare om man hadde en viss relasjon til de andre i ledelsen, da ble man sett og hørt, sier Anita.

Jobber med tiltak

Ifølge klinikkleder Stephen Sollid samarbeider ledelsen med de ansatte. De prøver å få nok folk på sentralen.

Han mener det er uheldig at ledelsen har blitt byttet ut så ofte.

– Derfor er det viktig at dagens ledelse i AMK Oslo får rom til å jobbe med tiltak for å håndtere bemanningsutfordringene, sier Sollid.

Tiltakene skal sørge for at lederne skal få tid til å gjøre sine lederoppgaver.

Klinikken kjenner seg ikke igjen i påstander om kameraderi, og kan derfor ikke kommentere det.

Bra jobb, dårlig arbeidsplass

De ansatte ved AMK-sentralen i Oslo liker for det meste jobben og samarbeider godt.

Det viser en medarbeiderundersøkelse fra tidligere i år.

– Jobben i seg selv er bra, men alle forutsetningene for å gjøre jobben, nesten, er dårlige, mener Ola.

Det viser også undersøkelsen.

  • Færre enn 40 prosent er fornøyd med arbeidsforholdene.
  • Kun én av fire mener at arbeidsbelastningen er passe stor.
  • Bare halvparten svarer at de rekker å ta pause og spise i løpet av arbeidsdagen.
  • De NRK har snakket med og Deltas undersøkelse viser at mange ansatte er negative til ledelsen. Ifølge medarbeiderundersøkelsen er derimot 70 prosent av ansatte fornøyd med ledelsen
  • Det fysiske arbeidsmiljøet får strykkarakter. Bare 13 av 96 mener det er godt fysisk arbeidsmiljø når det kommer til luft, lys, og støy.

– Støynivået gjør både at det er vanskelig å konsentrere seg om jobben man gjør, og det gjør det vanskeligere å samarbeide med andre, forteller Ola.

Bråket gjorde at han gikk fra jobb med øresus så å si hver dag.

Klinikkleder Sollid sier det har vært kjent lenge at lokalene ikke passer til AMK-sentral på lang sikt. Arbeid med å sikre nye lokaler er i gang, men det vil ta tid.

– I mellomtiden jobbes det med flere tiltak for å utvide plass i AMK Oslo og bedre det fysiske arbeidsmiljøet i sentralen, forteller han.

Operatørene skal hjelpe folk som kan være i akutt helsefare. Samtidig sitter de i lokaler som ikke er bra for deres egen helse.

– Det var sjelden jeg gikk fra en vakt og ikke kjente meg ordentlig sliten psykisk eller fysisk, forteller Anita.