AMK-leder ved St. Olavs hospital går av med pensjon
Kirsten Mo Haga har hatt et stort ansvar og tatt del i en formidabel reise, men gleder seg nå til å kjenne på friheten pensjonisttilværelsen har å by på.
Hun sto i front for oppbyggingen av AMK-sentralen tidlig på nittitallet, og har siden den gang vært leder for den medisinske nødmeldetjenesten og AMK på St. Olavs hospital, skriver St. Olavs hospital i en nyhetsmelding.
I 1991 ble hun nemlig ansatt som assisterende avdelingssykepleier for etableringen av AMK-sentral og medisinsk nødmeldetjeneste.
– Jeg var veldig heldig som var på rett sted til rett tid den gangen akuttmedisinske kommunikasjonssentraler skulle etableres over hele Norge. For meg har det bidratt til en spennende og innholdsrik karriere på St. Olav, sier Mo Haga fra kontorstolen på sin siste dag som AMK-sjef mandag 31. august.
Kontoret er så godt som pakka ned, men hun har satt igjen det hun mener hennes etterfølger, tidligere administrasjonskoordinator Christoffer Strøm, vil kunne få nytte av.
– Nå som jeg er blitt 65 år synes jeg at det passet godt å trekke seg tilbake. Jeg må innrømme at det skal bli helt ok å slippe å ha det ansvaret jeg har hatt. Det er et stort prosjekt på gang nå med å få inn ny teknologi i AMK, og det er jo noe med det å ha holdt på såpass lenge og hele tiden skulle gyve løs på nye, store prosjekter. Vi har unge og motiverte folk med pågangsmot som jeg er veldig trygg på kommer til å gjøre en god jobb i tiden som kommer, sier den ferske pensjonisten.
Stolt arv
I hyllene på kontoret hun etterlater seg står blant annet dokumenter med nasjonale retningslinjer og føringer for hvordan AMK og nødmeldetjenesten skal fungere.
Dokumenter hun selv har vært med på å jobbe fram, som i dag fungerer som standard i hele Norge.
Deriblant «Beredskapsmessige forhold for luftambulansen», «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp» som hun i to omganger har vært med på å revidere, og «Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede», der sistnevnte er et oppslagsverk for det felles faglige språket innen fagfeltet.
Hun var også et aktivt medlem av «geriljagruppen» som kjempet for å beholde det medisinske nødnummeret 113 i 2014. Det er altså liten tvil om at Mo Haga etterlater seg et solid avtrykk, ikke bare lokalt, men også nasjonalt.
Stilte krav før oppstart
AMK var planlagt med oppstart i april 1992, men bare med én sykepleier til å håndtere det hele på natt.
– Både de som skulle arbeide i AMK-sentralen og jeg selv mente at dette ville bli uforsvarlig, og ga klart uttrykk for dette, sier Mo Haga.
Oppstarten ble utsatt til oktober 1992, og da med to sykepleiere på nattevakt.
– Innføring av nødnummer og AMK-sentraler gjorde det betydelig lettere å få rask hjelp. Tidligere måtte folk slå opp i lokalavisa for å finne ut hvilken lege som var på jobb, forteller hun.
Tvilsom sikkerhet
Den nye AMK-sentralen var det første du kom til i første etasje i den tidligere høyblokka. Vesentlig forskjellig fra dagens plassering, godt skjermet bak lukkede dører i 6. etasje på AHL-senteret.
I de gamle kontorene hadde de både AMK- og legevaktsentral. Oppgavene var å ta imot medisinske nødanrop fra RiTs (red.anm.: Regionsykehuset i Trondheim) dekningsområde, koordinering av ambulanse- og luftambulansetjenesten, håndtering av akutte innleggelser, samt å motta legevakthenvendelser fra Trondheim kommune.
– Det var ikke så god sikkerhet i den gamle sentralen, men vi fikk en lås på døra etterhvert, mimrer Mo Haga og ler.
– Det var vel heller ikke så mange trusler den gangen, men jeg er glad for at vi har det som vi har det i dag. Her kan vi jobbe i fred, konsentrere oss om oppdragene og ikke bli forstyrret når det står på som verst.
Under Kirstens ledelse har AMK har gått fra å være en del av akuttmottaket til å være en seksjon under akuttmottaket, og til dagens situasjon, der Medisinsk nødmeldetjeneste og AMK er en egen avdeling på St. Olavs hospital.
Fra 43 til 16 sentraler
Mye har skjedd siden AMK- og legevaktsentralene ble opprettet etter den såkalte «Hordalandsmodellen» på starten av nittitallet, og Mo Haga har tatt del i en spennende reise.
Antallet AMK-sentraler nasjonalt har blitt redusert fra 43 til dagens 16, fra åtte til tre i Midt-Norge, og fra to til én i Sør-Trøndelag.
– Jeg synes det fungerer greit slik det er i dag, men vi kunne greid oss med to AMK-sentraler i Helse Midt-Norge. Det er klart det ble både kostbart og lite hensiktsmessig med tanke på volum og bemanning å ha så mange. Vi må sikre at det er funksjonell størrelse på AMK-områdene, mener Mo Haga.