Normalt skal 6 ansatte ta imot nødsamtaler fra et område med over 1,7 millioner innbyggere på denne tiden av døgnet.

De skal sørge for at folk får riktig hjelp til riktig tid i en medisinsk nødssituasjon. Enten det gjelder hjertestans, trafikkulykke, eller at noen er skutt eller knivstukket.

Klokken 7 den søndagen var kun to ansatte på vakt for å svare på 113. Det var også krise i vaktplanen senere på dagen.

Det hadde vært kritisk lav bemanning i noen dager.

Flere ringer AMK i Oslo nå enn før.

De medisinske operatørene har en krevende jobb. De snakker med folk i krise. Når sentralen samtidig er underbemannet, kan folk som ringer 113 merke dette.

Tidligere i år var Statsforvalteren på tilsynsbesøk. Rapporten deres slo fast at tiden det tar før folk får svar når de ringer 113, ikke alltid er forsvarlig.

Dette fører blant annet til at innringer med alvorlig akutt medisinsk behov ikke får rett helsehjelp til rett tid, slik at det kan oppstå varig skade og/eller tap av liv.

Det er et krav at 90 prosent av telefonene til 113, skal få svar innen 10 sekunder. NRK har bedt om innsyn i hvordan AMK i Oslo når kravet.

Så langt i år har de fått nær 200.000 henvendelser. I 85 prosent av tilfellene får folk svar i løpet av 10 sekunder.

Mange av innringerne har ventet i flere minutter. Fem av dem har ventet lenger enn fem minutter. Den lengste ventetiden er på 16 minutter og 58 sekunder.

Ifølge ledelsen ved AMK-sentralen er ikke bemanningssituasjonen blitt bedre siden statsforvalteren var på besøk i mars.

– Det kan få som konsekvens at det tar noe lengre tid før de som ringer får svar på telefonen, sier Katharina Lende, ved AMK Oslo.

Enkelte tider i uken er mer utsatt for ventetid enn andre. På ettermiddagen og kveldstid i helgene. Når det er mest aktivitet i samfunnet.

– Hva vil du si til de som føler seg utrygge?

– De skal få svar, og de skal få god helsehjelp.

– De skal vite at vi jobber hardt for å løse situasjonen og at vi vil gjøre det som er nødvendig for at de skal få rask og god helsehjelp, sier Lende.

Etter søndagen med kritisk lav bemanning var ansatte, ledelsen og tillitsvalgte samlet til allmøte om situasjonen.

NRK har snakket med flere av de ansatte som var til stede. De ønsker å være anonyme. De frykter konsekvenser. Mange av dem er frustrert.

På allmøtet sa ledelsen at bemanningskrisen vil være løst i lang tid fremover, dersom de ansatte tar på seg to ekstra vakter hver.

Ledelsen sa også at hvis dette ikke skjer, kan AMK i Oslo bli nødt til å redusere området de dekker. Da kan ansatte bli flyttet til andre AMK-sentraler. Flere ansatte oppfattet det som en trussel.

Etter allmøtet har flere av de ansatte meldt seg frivillig til å ta ekstravakter. Tidligere ansatte og ansatte i ambulanseavdelingen har også ønsket å bidra.

Men det er fortsatt mange hull i vaktplanene de nærmeste ukene.

AMK i Oslo får mange henvendelser der det ikke er akutt fare for liv eller helse.

For å gjøre driften mer effektiv og få ned ventetiden på 113, har ledelsen ønsket å snu alle steiner.

Et forslag har vært å lære opp ufaglærte uten helseutdanning til å ta imot nødsamtaler. For å grovsortere henvendelsene.

Konklusjonen er tydelig.

Bemanning med ufaglært personell som skal grovsortere medisinske nødmeldinger til AMK-sentralen, vil være i strid med akuttmedisinforskriftens bestemmelser og gjeldende krav til AMK-sentralene.

Les hele saken på NRK sine nettsider.