Hopp til hovedinnhold


Ambulansesykepleiere får for lite utdanning

Når det er lavere terskel enn før på å tillkalle ambulanse, blir det flere situasjoner å ta stilling til. – Jeg vil har mer utdanning, sier sykepleier Anders Grönlund, skriver ltz.se.
Anders Grönlund har jobbet som ambulansesykepleier i 17 år. En stor del av jobben går ut på å vurdere hvor kritisk tilstanden er for mennesker som har kommet ut for ulykker. Å undersøke dem, snakke med dem og komme fram til om det er behov for å kjøre ambulanse til akuttmottaket eller ikke.
– Min opplevelse er at det har blitt lettere for folk å varsel oss. At egenvurderingen har minsket, sier Anders.
Det innebærer i så fall at han må rykke ut oftere. Det samme gjelder behovet for tilgjengelige ambulanser - i tillfelle det skulle skje noe.
Inspektionen för vård och omsorg, IVO, har gjennomført en utredning av ambulansetjenestene i de nordlige fylkene i Sverige. Bakgrunnen er at det er rettet flere klager de siste årene. Blant annet framgår det blant intervjuet ambulansepersonell at det fra ledernivå ikke finnes noen plan for kompetanseutvikling.
De intervjuade har ikke fått noe AMLS-kurs, hvor målet er å lære å identifisere hvordan man vurderer og behandler akutt syke pasienter. Noe Anders Grönlund og hans kollegaer gjør hver dag.
– Vi har kompetanse til å vurdere slikt på grunnivå, men jeg mener at det finnes mangler i utdanningsmiljøene, sier Anders.
I Region Jämtland Härjedalen har de to fagdager per år for ambulanspersonellet. Da kan personellet komme med egne ønskemål om hva de ønsker å bli bedre på.
– Men videreutdanning mangler. Som PHTLS-utdanning som man bruker på traumer ved ulykker. Selv om man har gått det en gang bør man gjøre det igjen etter et visst antal år, sier  Anders.
– Det finnes jo kjempemange kurs som jeg gjerne skulle hatt om det var penger till det.
Mer specifikt kommer IVO-utredningen som følge av ti saker som har kommet etter at ambulansesykepleiere har latt pasienten være hjemme i stedet for å kjøre til akuttmottaket.
Å la noen "bli hjemme" gjøres alltid i samråd med patienten. Om patienten vil dra til akuttmottaket kan ikke ambulansesykepleierne nekte dem dette. I noen tillfeller de siste årens har dette ført til pasientskader, for eksempel fordi ambulansesykepleiere ikke har kunnet identifisere skadene på stedet.
I intervjuene med ambulanspersonell som ligger til grunn for IVOs kritikk mot Regionen framgår at det er en rekke faktorer som kan spille inn når det tas beslutning om å la patienten være hjemme. Press fra kollegaer, avstand til akuttmottaket, tid på døgnet og kontakt med høyere medisinsk kompetanse. Det står også at ambulansepersonell er av oppfatning om at utenlandspasienter skal kjøre ambulanse, da regionen tjener penger på disse.
PHTLS – Pre Hospital Trauma Life Support
AMLS – Advanced Medical Life Support
Les mer om saken hos ltz.se