Hopp til hovedinnhold
Bilparken hos Falken i Kristiansand under åpningen i 1961 var amerikanske slagskip av typen Chevrolet Bel Air 1955-modell og Ford Custom 1956-utgave. Samt grombilen, som var en Ford Thunderbird med V8-motor. Foto: Falken
Bilparken hos Falken i Kristiansand under åpningen i 1961 var amerikanske slagskip av typen Chevrolet Bel Air 1955-modell og Ford Custom 1956-utgave. Samt grombilen, som var en Ford Thunderbird med V8-motor. Foto: Falken


Mye ambulansehistorie er i ferd med å forsvinne

– En stor del av historien om norsk ambulansetjeneste på 1960- og 1970-tallet er i ferd med å forsvinne. Mange av bidragsyterne til å fortelle de gode historiene fra denne pionertiden i norsk ambulansetjeneste er dessverre allerede borte.

– Tiden er definitivt moden for å sette historien på trykk før det er for sent.

Det sier Finn Olaf Hauge. Ambulansepersonell hos Falken i Kristiansand fra 1978 til 1996, og aktiv bidragsyter i Ambulanseforum i samme perioden.

Hauge har brukt den første måneden som pensjonist til å snekre sammen 36 sider historie fra Falkens tjeneste i Kristiansand gjennom 36 år. 

– For mange som kun har opplevd dagens forholdsvis strømlinjede tjenester, vil nok spesielt 1960-tallet fortone seg som rene cowboytilstander.

Og det var det nok på et vis også, innrømmer Hauge.

– Men husk at dette er perioden med store omveltninger. Mange tjenester ble tomannbetjente. I store deler av landet gikk man fra en ren transporttjeneste til noe som liknet starten på en form for behandlingstjeneste.

Hauge nevner den gamle «Holger Nielsen»-metoden på gjenoppliving som ble erstattet med munn-til-munn og hjertekompresjon i 1965.

Historieboken fra Falken i Kristiansand forteller om en tjeneste som på 1960-tallet var noe av det mest spennende man kunne by byens innbyggere.

Beredskap for drukning

Ambulanser og froskemenn var en publikumsmagnet på 1950 og 1960-tallet. Som her fra Borgertoget (senere Folketoget) på 17. mai. Foto: Finn O. Hauge

– Falken i Kristiansand hadde allerede på slutten av 1950-tallet på plass en froskemannsberedskap til drukningsulykker, selv om Falken ennå ikke hadde overtatt ambulansetjenesten i byen.

Utrykningskjøretøyet til det bruket var en tilårskommen 1953-modell Landrover med alle tenkelige dispensasjoner.

Lokalavisen Fædrelandsvennen kan fortelle om en drukningsoppvisning på havna i Kristiansand i september 1957, som samlet hele 6.000 tilskuere.

Byens politi var sjeleglade for at det akkurat den dagen var øs pøs regnvær. Ellers hadde menneskemengden vært helt uhåndterbar.

Ambulanser og froskemenn i byens borgertog på 17. mai var også et fast innslag.

Frigjøring fra bilvrak

Falken i Kristiansand flyttet til nye og tidsriktige lokaliteter i 1980. Foto: Falken

På slutten av 1970-tallet og tidlig 1980-tall var det redningsbiler og frigjøringsutstyr som var publikumsmagneten.

Falken i Kristiansand fikk sin første redningsbil i 1979 og selv om det var flust med utrykninger var det demonstrasjonene for et nysgjerrig publikum som tok mest tid.

– Det var nesten ikke et eneste publikumstreff i Kristiansands-regionen på den tiden som ikke hadde bildropp fra 30 meter med påfølgende frigjøring som en del av publikumsunderholdningen.

I begynnelsen av denne gründerperioden var det Rikstrygdeverket som finansierte ambulansetjenesten. Stykkpris per tur skulle finansiere alle kostnader knyttet til tjenesten. 

Derfor ble de fleste nyvinninger finansiert gjennom støtte fra nærområdet.

Akuttbil med anestesisykepleier

I 1988 etablerte Falken sammen med anestesiavdelingen på sykehuset en «akuttbil» som på dag- og kveldstid var bemannet med anestesisykepleiere fra sykehuset.

Tre år senere ble tre av stasjonens ambulanser utrustet med hjertestartere. Alt finansiert med bidrag fra lokalt næringsliv og lokale banker.

Falken startet sin ambulansetjeneste i Kristiansand 1. februar 1961.

Allerede første dagen, mens førstebilen var på vei til nabobyen Lillesand med en pasient som skulle kjøres hjem, dukket det opp en utrykning til.

– Med manko på mannskap måtte regnskapssjef Bøler som var på besøk fra hovedkontoret i Oslo sammen med direktør Andresen ta seg av det medisinske bak i ambulansen, mens redningsmann Pedersen var sjåfør, forteller Hauge.

Et godt verktøy for å skrive ambulansehistoriene finnes nå i mange lokalaviser som har etablert elektroniske utgaver av sine aviser fra gamle dager. 

– Dermed er det lettere enn noensinne å skrive den lokale historien, sier Finn Olaf Hauge – som gjerne bidrar hvis noen ønsker tips og ideer (finn@gosh.no / 48 99 05 30).

Kjendis-apen Julius som i dag er kongen av Dyreparken, hadde tidlig på 1980-tallet et kort vikariat som vaktleder hos Falken i Kristiansand. Foto: Arild Jakobsen – Fædrelandsvennen.