De ansatte på ambulansebåten Rydermedic har base ved ambulansestasjonen på øya Finnøy, en kort båttur utenfor Stavanger.

I 2021 hadde ambulansebåten Rygermedic i Ryfylke i Rogaland 987 oppdrag. Det er en nedgang på 11 prosent fra året før.

– Jeg føler at vi betyr mye for mange. Vi er en trygghet for dem som bor her ute. Det er viktig at de føler at de ikke må flytte til byen når de skranter. Folk her skal ha minst like god hjelp som dem i byen, sier maskinpasser og sykepleier Per Bråthen (53) i Rødne Ambulanse.

Rygermedic er en ambulanse - og beredskapsbåt i Ryfylke. I tillegg frakter de brannvesenet ut til øyene.

Per har arbeidet på stasjonen på Judaberg i Finnøy siden 2005. Han bor bare noen få minutter unna og kjenner mange av dem som bor på øyene.

– Du må være god på taushetsplikten. Folk må vite at det som skjer her ikke kommer på bygda, forklarer han.

Per slapper av i sofaen i stua på stasjonen sammen med ambulansearbeider Linda Olava Edland (25). I fjor flyttet de inn i en helt ny stasjon på Judaberg. Vegg i vegg med brannvesenet.

– Alle rom har sitt eget bad. Det er veldig deilig, sier Linda.

Selv om hun er over 20 år yngre enn de to andre på vaktlaget stortrives hun.

– Til tider kan det være rolig her, da har vi god mulighet til å holde oss faglig oppdatert og trene. Ellers om sommeren er vi glade i å nyte litt sol, bade og grille når vi ikke har oppdrag, sier hun.

Linda var bare 13 år gammel da hun bestemte seg for at hun ville bli ambulansearbeider. Drømmen var å jobbe på ambulansebåt.

- Jeg er fra en liten øy som heter Kvitsøy og er oppvokst med båt. Da jeg var liten satt jeg hjemme og fulgte med når ambulansebåten la til kai. Jeg syntes det virket spennende å arbeide der, sier hun.

Helt siden den gang arbeidet hun hardt med skolearbeidet. For å komme inn på ambulansefag på Sauda videregående skole måtte hun ha rundt 4,5 i snitt.

Nå er det fem år siden hun var ferdig utdannet. Etter å ha arbeidet noen år på en stasjon på Karmøy og en i Stavanger sentrum fikk hun endelig drømmejobben. Først et ettårs vikariat. Så fast stilling.

- Det er stas at jeg har klart å oppfylle barndomsdrømmen min. Jeg stortrives. Spesielt på fine dager som denne. Da er det ekstra kjekt å jobbe på sjøen. Det er kjekt å kunne kombinere ambulanseyrket med båtinteressen min, sier hun.

Det er et døgn siden de gikk på vakt. Seks dager til de går av. Ute skinner solen. Gradestokken nærmer seg 30. Det er snart lunsjtid. Foreløpig har de ikke hatt et eneste oppdrag denne dagen. Nå går de bare og venter på at det skal bli tid for å fyre opp grillen.

- For å kunne være i denne jobben er det helt nødvendig at du klarer å slappe av mellom oppdragene. Vi er tross alt på jobb en uke i strekk. Jeg har arbeidet med folk som ikke klarer det. Da går det ikke, sier Per.

Det varierer veldig hvor mange oppdrag de har. Noen dager kjører de hele døgnet, mens andre dager er det ingen. Det er nå på sommeren de har mest å gjøre. Da er det mange hyttefolk og båtfolk i området. De syr, renser sår, tar imot nyfødte og frakter legen rundt til øyene.

- Vi har akkurat det samme tilbudet som en ambulansebil og en legevakt. Forskjellen er bare at vi er på sjøen. Det som er kjekt med denne jobben er at du aldri vet hva du havner borti, sier hun.

Over radioen får de beskjed om at en pasient må fraktes fra Kvitsøy til Stavanger sentrum. Begge går med raske skritt mot båten. Både Linda og kaptein Sølve Knutsen (62) er derfra.

- Det er aldri kjekt å få pasienter som du kjenner godt. Men du er på jobb og utfører bare jobben din, forklarer Linda.

Mens Sølve kjører båten ut fra kaien starter Linda å fylle ut pasientens journal for hånd. Per går bak i båten for å lage kaffe.

- Nå er det ikke lenge til den serveres, sier Per.

Det tar 45 minutter å kjøre fra stasjonen til øykommunen der pasienten er.

- Jeg har nå sammen med Per gått igjennom oppdraget og planlagt hva vi skal ha med av utstyr og lagt en plan på hvordan vi kan løse det på best mulig måte, sier hun.

Sølve har kjørt ambulansebåt i Ryfylkebassenget siden 2004. Han er godt kjent i området og synes det er kjekt å kunne hjelpe folk.

- Dette er en gul tur, så vi ligger på rundt 30 knop, forklarer han.

Etter en stund nærmer vi oss øya.

- Hvor lenge er det til dere er her? spør en mann over radioen. Han har ansvar for helsebilen på Kvitsøy denne dagen.

- Ca. fem minutter, svarer Linda.

- Vi kommer med bilen.

På kaien står bilen klar og venter på dem. Linda og Per tar med seg utstyret de trenger og hopper inn. Rundt femten minutter senere er de tilbake.

Så fort pasienten er på plass bak i båten setter de kurs mot sentrum. Ved Norsk Oljemuseum står en ambulansebil klar for å ta over.

- Det er mye mer logistikk å arbeide på båt enn bil. Vi er helt avhengig av å ha god kommunikasjon med de på land. Det er ikke gitt at vi har klart å skaffe transport på forhånd, sier Per.

Stort sett har de noen de kan ringe og be om hjelp.

- Men det har hendt at jeg har måtte ta en bil som har stått på kaien. Sist gang spurte vi en som sto og fisket om han kunne kjøre oss. Han trodde først at vi bare tulla, sier han.

Ifølge Per er de fleste hjelpsomme.

- Jeg tror de tenker at neste gang kan det være meg som trenger hjelp.

Per legger til at de har fått mye god hjelp av brannvesenet også både til transport og bæring i terrenget. 

Etter å ha fylt på drivstoff starter de på hjemveien med hver sin is i hånden. Alle tre gleder seg til å grille. 

- Det er viktig at du kan stole på de du har med deg og at folk opptrer rolig ellers blir det ikke trivelig på jobb. Og det kan jeg med disse to, sier Per.

En tredjedel av året bor og jobber de sammen. Det har de gjort i halvannet år og de er fremdeles ikke lei av hverandre.

- Jeg ser Linda nesten mer enn kona. Jeg er bestefar og onkel på en gang, sier han og ler.

- Linda er helt topp å jobbe med.

Når de nærmer seg stasjonen, blir de spurt over radioen om de kan ta et akuttoppdrag på land, og det kan de.

- Vi har en akuttbil som vi kan bruke hvis det skjer noe i nærheten av stasjonen. Jeg synes det er kjekt når vi har mye å gjøre, sier Linda.