Medieklipp

Bjørn Willumsen og Mari Jørstad jobber på ambulansen i Nordkjosbotn.

Ambulansearbeidere ber om hjelp: Rydd opp selv, sier politikerne

De varslet om utslitte og overarbeidede ambulansearbeidere, og håpet på en bedre jobbhverdag. Men nå sender politikerne ryddejobben tilbake til helseforetakene.

Publisert Sist oppdatert

– Det er mange i denne tjenesten som roper varsku og som ikke føler at de blir hørt. Dette er en utvikling som bare vil bli verre om vi ikke setter oss ned og får en dialog med helseforetak, departement og de ansatte.

Det sier nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kurt Rønning til NRK.

NRK har avdekket bruk av nulltimerskontrakter for ambulansearbeidere, noe jurister mener er ulovlig.

I tillegg har verneombud ved bilambulansetjenesten i Alta varslet at Finnmarkssykehuset ikke legger til rette for hviletid. Varselet innebærer brudd på Vegtrafikkloven, Arbeidsmiljøloven og Helsepersonelloven

Rønning sier det som har kommet frem er skremmende, men er ikke overrasket over avsløringene.

Både Fagforbundet og ambulanseforbundet Delta er tydelige på at dette er nasjonale utfordringer.

– Større problemer i vente

Rønning viser til at risikoen for å gjøre feil blir større når man jobber for lenge.

– Dette vet Helse- og omsorgsdepartementet også, legger han til.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet om de nasjonale utfordringene ambulansearbeiderne står over.

De ønsket ikke å kommentere denne saken, noe Rønning synes er synd.

Hvis det ikke skjer noe her, vil vi om få år, med den demografiske utviklingen vi har i Norge, stå foran mye større problemer.

Arbeidsmengden til norske ambulansearbeidere gjør at flere og flere blir mer og mer slitne, mener Rønning.

– Det er veldig enkelt å si at vi trenger mer penger, for ja vi gjør det og, men det blir enkelt. Vi må komme i en dialog om hvordan vi skal løse utfordringene på best mulig måte.

– Sykehusene drives som bedrifter

Rønning mener sentraliseringen som har skjedd for norske ambulanser byr på flere utfordringer.

Han viser til at blant annet mindre stasjoner har måtte flytte driften over til større stasjoner, og at fagmiljøet da blir smalere på de mindre stedene.

– Det er enkelt å legge all skyld på helseforetakene, men de får en pott med penger som de må fordele.

Han tror det må en større bevissthet til blant politikerne på hvilke utfordringer helseforetakene står over. I dag er det flere steder i Norge som ikke har et fullgodt tilbud, ifølge Rønning.

– Slik det er i dag, så er det økonomien som setter begrensninger for hvilke tjenester vi skal ha.

Fagforbundet ønsker å gå tilbake til den politiske styringen man hadde tidligere i helseforetakene.

– Slik at sykehusene våre blir drevet som sykehus og ikke som en bedrift, sier Rønning.

Han viser til at driften er så forskjellig mellom helseforetakene, at en ambulansearbeider i Innlandet, ikke kunne gått over på en ambulanse i Oslo eller Østfold.

Hvis du jobber i Vestland, i Viken, i Finnmark eller i Trøndelag så er ikke kravene til hvordan jobben skal utføres godt nok forankret nasjonalt. Det skulle ha vært mer enhetlige krav.

– Kan ikke ta seg fri fra ansvaret

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Runar Sjåstad, mener forholdene som NRK har avdekket er uforsvarlig.

Likevel mener han ikke at nye vedtak er veien å gå for å forbedre den norske ambulansetjenesten.

– Vi kan ikke vedta nye lover hvis de ikke følges. Her må man ta aktive grep hos helseforetakene.

Sjåstad forventer at helseforetakene nå rydder opp i tett og nært samarbeid med ansattes organisasjoner.

– Vi må følge med på den gjennomgangen som helseforetakene selv sier at de skal gjøre, og at de følger eksisterende lovverk.

Samtidig mener han det er viktig å lytte til Fagforbundets forslag.

– Helsesektoren er politisk styrt og ansvaret ligger på regjering og storting, selv om vi har en organisasjonsmodell med regionale helseforetak. Det kan man ikke frita seg ansvaret for.

– Må bare ryddes opp i

Også helsepolitisk talsperson for Venstre, Carl-Erik Grimstad, mener helseforetakene, sammen med arbeidstakerne, må rydde opp i forholdene som er avdekket.

– Det var aldri meningen at endringen i arbeidsmiljøloven skulle føre til at mange gikk på midlertidige kontrakter, uten at de ble fast ansatte.

Tvert imot var meningen med endringen å få flere ut i fast arbeid, mener Grimstad.

Hvis regelverket er laget uklart, er det klart at politikerne må gripe inn og endre på bestemmelsen. Foreløpig får dette være en sak mellom partene.

Likevel utelukker han ikke at saken kan bli løftet opp på politisk nivå.

– Hvis det oppstår en situasjon hvor det er nødvendig å endre regelverket, så er det klart at det blir det et politisk spørsmål. Dette må bare ryddes opp i, sier Grimstad.

Les hele saken på NRK sine nettsider.

Powered by Labrador CMS