Hopp til hovedinnhold


Da han skjønte hvem som trengte hjelp: «Shit, nå må æ vær profesjonell»

Midt i rushtrafikken fikk Noah (2 md.) et anfall i baksetet, men moren hans fikk ikke hjelp fra noen av medtrafikantene.

Dagen ble reddet av samboeren Daniel Theodorsen (29), skriver TV2.

Fredag ettermiddag hadde akkurat Karoline Storelv Hansen (25) hentet eldstesønnen Theo (3) i barnehagen.

Med seg i bilen hadde Eidkjosen-kvinnen yngstemann, Noah (2 md). Midt i rushtiden, på en tofeltsvei, fikk Noah krampeanfall i baksetet.

Karoline, som er ambulansearbeider, satte på nødblinken og styrtet ut av bilen for å hjelpe gutten.

Da hun kom til baksetet, oppdaget hun at hun hadde glemt telefonen sin foran i bilen.

I mellom fire og fem minutter forsøkte hun å hjelpe sønnen samtidig som hun pratet med 113 – og ingen bilister stanset for å hjelpe henne.

Det var Nordlys som først omtalte saken.

Skiftet felt og kjørte videre

– Jeg vil anslå at det var minst 20 biler, kanskje flere, som kjørte rett forbi meg. Det var jo midt i rushen, og alle så at jeg stod der alene og kavet. Alle bare skiftet felt og kjørte videre, sier Karoline Storelv Hansen til TV 2.

Hun sier at hun håper at folk tenker seg om når de ser noen med nødlysene på.

– Vær litt medmenneskelig og bry deg om andre. Det koster deg ingenting å spørre om du kan hjelpe til. Du trenger ikke engang å gå ut av bilen! Rull ned vinduet og tilby hjelp. Det var utrolig provoserende at absolutt ingen stanset da jeg stod der, sier hun.

Med ei hånd på telefonen og ei hånd som ga sønnen frie luftveier, forsøkte hun samtidig å få gutten ut av bilstolen. Det gikk ikke.

– Jeg forsøkte å dra bilstolen ut av baksetet, men det rikket ikke på seg. Folk må jo ha sett hvordan jeg holdt på. Det er vanskelig å få kontroll på luftveiene med bare én hånd.

«Shit, det e ungen min»

En ambulanse kom raskt til stedet – og det var Karoline Storelv Hansens samboer Daniel Theodorsen (29) som hoppet ut av ambulansen.

Også han er ambulansearbeider.

Theodorsen sier til Nordlys at han opplevde situasjonen både som ambulansearbeider og barnefar:

– Det var først da jeg parkerte ambulansen jeg så hvilken personbil det var. Og registreringsnummeret på bilen kjente jeg igjen med en gang. Jeg husker at jeg rakk å tenke: «Shit, det e ungen min som har krampe, æ må være rolig og profesjonell», sier han til nettstedet.