Akuttkirurgi: Om å overleve

Høie fortsetter samme sentraliseringspolitikken som forrige regjering. 17.12.2010 sa han: «I dag opplever befolkningen at livsviktige beslutninger fattes av ansiktsløse byråkrater og foretak, mens helseministeren lar seg fange i systemet». I dag er han selv fanget i det samme system, står det i et leserinnlegg i Tidens Krav.
Det er fullstendig feil når store struktur- og oppgave­endringer, som f. eks nedlegging av føde- og akuttkirurgi, skjer før en utarbeidelse av Nasjonal helse- og sykehusplan, som skal komme i 2015 (heretter kalt: NaHSP).
Det må bli full stopp i nedleggelsene fra nå av. 1) Politisk behandling av NaHSP, gjennom Stortinget, må ligge til grunn for fram­tidens sykehusstruktur, og 2) Det pågår utredning i helseforetakene om ulike alternativer for struktur, og dersom dette skal skje parallelt med store omstillinger (les innskrenkninger og nedleggelser), blir hele utredningsprosessen latterlig.
Da kan styrene boltre seg fritt i styring mot sine prioriterte mål, og planene blir ikke reelle. Her må det til et bredt folkelig og politisk engasjement! Planene skal ikke klekkes eller løses i lukkede rom. Vi må følge med.
Dersom det blir deling av medisinsk og kirurgisk beredskap, er det den sikre død for mange sykehus, og dette harmonerer dårlig med utfordrende geografi, dårlig infrastruktur og værforhold i et ustabilt Vinter-Norge.
Forslag om akuttmottak uten kirurger er provoserende. Høie foreslår at det bare skal bli mulig å tilby akuttkirurgi i opptaksområde fra 60.000–80.000 pasienter, og det er nesten så en venter flere konstruerte premisser for nedleggelse. Dette kan ikke være det viktigste grunnlaget i et variert Norge.
Dersom han selv tror at dette vil «redde» sykehusene, tror han feil. Det fremmes store vyer om ideelle prehospitale tjenester, som vi alle innrømmer er særdeles viktige, men som sjelden inkluderer lege og ikke kan erstatte sykehusbehandling. Ei heller kan de veie opp for økte avstander til fullverdig akutthjelp når tiden er knapp.
Høies planer vil rasere fagmiljøene og kompetansen i distriktene. Det er ikke slik som han sier, at mangel på legedekning er det største problemet i lokalsykehusene. Vi har svært mange velfungerende lokal­sykehus med stor stabilitet og god kontinuitet i behandlingskjeden, noe som ofte ikke er tilfelle ved de større sykehus.
Det må enten være en vrangforestilling eller bevisst lureri, når en påstår at lenger vei til livreddende hjelp vil tjene folket. Det må være kort tid og kort avstand til fullverdig akuttberedskap.
Les hele innlegget hos Tidens Krav