Du puster for fort

Akutte forgiftninger: Ord og uttrykk i farmakologien

I denne episoden tar Fridtjof Heyerdahl oss kort innom de vanligste ordene og uttrykkene i farmakologien.

Publisert

Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.

Ambulanseforum har inngått et samarbeid med Du puster for fort, og er annonsør i denne episoden.

Ole Kristian har også denne gang med seg Fridtjof Heyerdahl i studio.

Heyerdahl er overlege i luftambulanseavdelingen OUS seniorforsker i SNLA, klinisk bakvakt på giftinformasjonen og har doktorgrad i akutte forgiftninger.

Farmakologien byr på mange vanskelige ord. Hva er egentlig farmakodynamikk og farmakokinetikk?

Ifølge Heyerdahl er farmakokinetikk hva kroppen gjør med legemiddelet. Altså hvordan kroppen bryter det ned og sender det rundt omkring i kroppen.

– Når vi skal måle farmakokinetikk så tar vi typisk serumkonsentrasjoner. Dette tas regelmessig og ser vi endringene der. Da kan vi si noe om hva kroppen gjør med legemiddelet ved å måle det legemiddelet som er tilgjengelig, sier Heyerdahl.

Hvis vi spiser legemiddelet skal det først tas opp av mage/tarmsystemet vårt, altså en absorpsjon, så er det en absorpsjonsfase hvor det øker tilgjengeligheten i plastma.

De første 20 minuttene får man en stigning i konsentrasjonen, og den kan jo vedvare. Særlig hvis det er preparater som er kapslet inn, da kan den fasen gå over lang, lang tid.

Da får man stigning i konsentrasjonen, også begynner kroppen å gjøre noe med legemiddelet, å distribuere det.

Fra plasma distribueres det ut til i vevet. Da kan det gjemme seg i fettvevet og benvevet, og i celler rundt omkring. Da får vi en distribusjonsfase, og da synker plasmakonsentrasjonen relativt brått da, for da mater vi ut legemiddelet.

Illustrasjonsbilde: Michael Jarmoluk Pixabay.

Nulteorden og førsteorden

Så kommer man til en fase der man ikke tar opp mer i tarmen og fordelingen er ferdig, og det som da blir synlig på konsentrasjonskurven til plasmaet er en reduksjon hele tiden.

Forskjellig ordenskinetikk er hvordan den synker gradvis, om den synker lineært, som er nulteorden, eller som en slope, mer i starten og langsommere utover, som kalles førsteorden.

Her kommer begrepet halveringstid inn. Det er tiden det tar for plasmakonsentrasjonen å bli halve av det den var før.

Hvis du har plasmakonsentrasjon på 10, så er halveringstiden tiden det tar før den blir på fem.

Det tar fem halveringstider før stoffet er helt ute av kroppen.

Farmakodynamikk er hva det legemiddelet gjør med kroppen, altså hvilken virkning det får klinisk.

Illustrasjonsbilde fra Pixabay.

Det typiske kan være at det virker på en reseptor. I prehospital virksomhet møtet vi mest på opiater. Heroin virker for eksempel på opiat-reseptorene. Når det fester seg et molekyl på reseptorene så skjer det noe med reseptoren. Vi får smertelindring og slutter å puste.

– En annen virkningsmekanisme på andre stoffer kan være at det virker på ionekanaler. Vi har natrium- og kaliumkanaler i hjertet. Hvis noe virker på dem kan det være at ione - strømmen blir affisert. Det er ikke det samme som en reseptor. Det er bare en annen cellevirkning, forteller Heyerdahl.

Stoffet i seg selv kan også være toksisk, som kan bety at det kan ødelegger cellene. Også kan det være at det blokkerer en transport. For eksempel kullos eller cyanid. Disse blokkerer brukende oksygen og hindrer at oksygen kommer frem dit det skal være.

Pustefrekvens eller metning

Farmokodynamikken måler vi ikke ved å måle konsentrasjonen av stoffet. Det måler vi ved klinisk effekt.

Et farmakodynamisk mål for opiater kan være pustefrekvens eller metning, og for en blodtrykksmedisin kan det være blodtrykket. For kullos kan det være laktat.

Heyerdahl forteller også litt om absorpsjon, og at det er bare aktuelt når vi spiser det.

– Hvis vi setter stoffet intravenøst så vil det ikke ha den samme absorpsjonen, for da starter du på toppen av kurven. Det er relevant når vi setter våre medisiner. Hvis vi setter det intravenøst skal vi se en virkning mye raskere, og da begynner vi med en kjempeplasmakonsentrasjonspeak, høyt nivå som raskt fordeler seg utover, sier han.

Absorpsjonen skjer mye mer gradvis hvis det setter intramuskulært, eller det tas opp fra tarmen.

Relevansen der for forgiftninger er at medikamenter tas opp i veldig forskjellig hastighet fra tarmen.

– Hvis du har vært på julebord tar det ikke så lang tid før den litt stive drinken begynner å virke i starten der, og vi kan måle det farmakodynamisk ved å se at folk blir tryggere på seg selv og begynner å skråle. Det går ganske raskt.

Hvis du tar en shot kan du allerede etter fem minutter kjenne at den satt i boksen. Det skjer fordi alkohol tas så fort opp, forteller Heyerdahl videre.

Hvis du har en slow release -tablett av en blodtrykksmedisin som skal fordele seg ut gjennom døgnet og du har tatt en overdose, da må du kanskje vente i seks timer før du egentlig ser resultatet. Som to eksempler på veldig forskjellig absorbsjonstid.

Powered by Labrador CMS