Hopp til hovedinnhold


Akutte forgiftninger: Karbonmonoksid (CO)

Hva skjer i kroppen ved kullosforgiftning, og hvilke behandlingsalternativer finnes ved denne typen forgiftning? Det er temaet i denne episoden.

Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste. 

Ambulanseforum har inngått et samarbeid med Du puster for fort, og er annonsør i denne episoden.

Ole Kristian har også denne gang med seg Fridtjof Heyerdahl i studio.

Heyerdahl er overlege i luftambulanseavdelingen OUS seniorforsker i SNLA, klinisk bakvakt på giftinformasjonen og har doktorgrad i akutte forgiftninger. 

Podcastens tema er kullosforgiftninger. Grottefesten sommeren 2020 i Oslo er et utmerket eksempel på hvordan det kan gå. Der var det mange pasienter som fikk alvorlige skader, sier Ole Kristian innledningsvis.

Patofysiologi på to minutter

– Nå håper jeg du kan dra oss i gjennom patofysiologien på to minutter, sier Ole Kristian til Heyerdahl.

Heyerdahl forteller at kullos er en fargeløs, luktløs gass. Et bittelite molekyl som oppstår når det er ufullstendig forbrenning av veldig mange materialer. Tre og og plast og masse andre materialer.

Det er to forskjellige forgiftninger avhengig av om det er brann eller om det er ren kullos som er fra for eksempel et aggregat, forbrenningsmaskin eller en gassdrevet varmtvannstank som ikke fungerer.

I de siste tilfellene har man bare kullos, men i en brann har man i tillegg sot og andre irriterende gasser i tillegg.

I en grotte i Collets gate på St. Hanshaugen ble flere personer kullosforgiftet sommeren 2020 av et strømaggregat. Foto: Ola Vatn, VG

Kullos er noe som tas lett opp i lungene også fester det seg til hemoglobinet, der hvor oksygen skulle ha festet seg, og binder seg sterkere enn oksygen, sånn at det fortrenger transporten av oksygen rundt i blodet.

Også binder det seg også til cytokromer, altså til en del stoffer inni cellene og blokkerer transporten av oksygen inn i cellene.

Det binder seg også litt litt mitokondriemembranen der hvor kraftverket i cellene i er, litt på samme måte som cyanid, men ikke så hardt

Resultatet er at det blir mindre oksygen og vi får en melkesyreopphopning med anaerob forbrenning i stedet for. Dette gir hypoksi-problemer.

Man kan da miste bevisstheten, få kramper eller få problemer med hvordan hjernen fungerer, og man kan få sekundære hjerteinfarkter.

Akutt forgiftning og forgiftning etter noen dager

– Klinisk er det to toksisiteter det er viktig å merke seg. Den akutte er at det blir hypoksi. Behandlingen er selvfølgelig å gi oksygen, forteller Heyerdahl.

Videre forteller han at vi også har en annen toksisitet, og det er at denne kullosen i tillegg stimulerer til en betennelsesreaksjon og en innvandring av hvite blodceller til hvit substans i hjernen som gir en nerveskade, som gir nevropsykiatriske effekter på sikt.

Det pleier å komme etter 3-4 dager, sånn at det er litt tid, også kan pasienten få litt diffuse symptomer av hukommelsesproblemer og balansetrøbbel og kanskje hodepine, men kanskje først og fremst er disse pasientene preget av hukommelse- og konsentrasjonstrøbbel.

Trykktank er et av alternativene for å behandling for disse pasientene.

– Vi behandler mange av de med alvorligste form for kullosforgiftning med trykktank, men vi har forferdelig dårlige bevis for at det fungerer.

Trykktank er oksygenbehandling, bare litt mer av det, og betyr egentlig bare at vi får enda flere oksygen- molekyler dytta inn i kroppen.

Dette fungerer ved at halveringstiden for kullosen synker som en stein, og andre effekter inntrer i tillegg.

Ifølge Heyerdahl har man i studier hatt problemer med å vise at trykktankbehandling fører til mindre senvirkninger enn å ikke gi pasienter trykktankbehandling.

– Kun én studie fra 2001 som viste at dette hadde god effekt, men det var masse tull med denne studien også, og en annen studie viste det motsatte, at trykktankbehandling bare var farlig, sier Heyerdahl.