Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste. 

Ambulanseforum har inngått et samarbeid med Du puster for fort, og er annonsør i denne episoden.

Ole Kristian har også denne gang med seg Fridtjof Heyerdahl i studio.

Heyerdahl er overlege i luftambulanseavdelingen OUS seniorforsker i SNLA, klinisk bakvakt på giftinformasjonen og har doktorgrad i akutte forgiftninger. 

Privatbruken av GHB skjøt i været for noen år siden.

Men hva er egentlig GHB, lurer Ole Kristian på?

– GHB er et ganske lite molekyl og det har effekt på GABA-systemet på samme måte som benzodiazepiner, men med en litt annen profil. Det forsvinner rett inn i krebssyklus. Det vil si at det blir spist opp av kroppen og forsvinner, og blir til CO2 og vann, sier Heyerdahl.

GHB kom i medisinsk behandling på 60-tallet, og siden da har det blitt brukt til mye forskjellig. Det har blitt brukt til å indusere søvn der det er brukt litt som narkosemiddel.

Nå brukes det for å behandle narkolepsi fordi det induserer REM-søvn. Det er også brukt i krig hvis man må sove etter å ha vært høy på kokain eller amfetamin.

– Det er også et stoff som brukes til misbruk. Det er mest vanlig å drikke det som blank væske, men det egner seg også dessverre som et såkalt "date rape drug". Dette fordi stoffet ikke har noe særlig smak i seg selv, så hvis det er godt lagt, og det er lett å kamuflere og lite som skal til, forteller Heyerdahl.

Ole Kristian stille seg litt undrende til bruk av GHB for å sove, for det ser ikke ut som pasienter som har tatt det vil sove. I hvert fall ikke med en gang.

– Der er det jo forskjell på bruk og misbruk. Virkningen er jo litt avhengig av dose og i hvilken setting det brukes, så det er jo et feel good drug som også delvis kan gi økt aktivitet. Det du sikter til er det klassiske hvis man er på vei ned så kan pasienten være helt uregjerlig, aggressiv og veldig motorisk urolig, sier Heyerdahl.

Det er vanlig med store pupiller og hvis de ikke får stimulering kan de forsvinne helt ned i det dypeste koma med bitte små pupiller, også tar man i dem også spretter de opp igjen.

Pasienten kan bytte på å være aktiv og søvnig, som en ping pong opp og ned, helt til vedkommende gruser helt ned i Glasgow Coma Scale 3, og er helt komatøs, forteller Heyerdahl.

Det som har sett GHB- intokser vet at det ikke er noen som er så komatøse som ved en GHB-intoks.

Doseringen av stoffet er krevende for misbrukere. Konsentrasjonene av disse blandingene svinger gjerne med ti-gangen, og når man vet at en vanlig dose kan være en Cola-kork eller to, så må man kjenne produktet sitt for å vite hvor mye man skal ha.

Det terapeutiske vinduet for stoffet er ganske smalt. Det er vanskelig å treffe riktig dose.

GHB er blitt populært fordi det er billig og enkelt å lage. Tidligere fikk man tak i det ganske lovlig. Det var bremsevæsker og slikt som hadde GBL i seg, og hvis du fikk tak i natriumlut og ett par andre ting, kunne du ganske enkelt syntetisere produktet selv.

Nå er det blitt forbudt med GBL også.

Hva er behandlingen mot GHB, hva får vi gjort, lurer Ole Kristian på?

– Min kjepphest der er å slå av lyset og ha innestemme. "Bjørnen sover". Det er ikke alltid det fungerer. Hvis det er hurramegrundt så må man ta tak i det. Men hvis pasienten går opp og ned, bruk fasen der det er ro til å få ned støynivået og slukk lyset, mørkest mulig og minst mulig stimulering, for da kan du kanskje slippe å få basketaket som av og til er der, sier Heyerdahl.

Før intuberte vi ofte disse pasientene, men de aller færreste trenger intubasjon, fordi det er respirasjonsdepressivt, så disse pasientene puster litt mindre, men ikke så lite som ved opioider.

Så hvis pasienten har frie luftveier, så puster de helt ok. Legg pasientene i stabilt sideleie med frie luftveier, så kommer man ganske langt med det.

Hva er farlig for disse pasientene, for vi er ikke så ofte velkommen på en legevakt med dem, sier Ole Kristian.

– Pasientene med observeres på sykehus. Noen av dem er bradykarde, men det gjelder ikke alle. Hvis de er bradykarde er det sjeldent at de blir alvorlig bradykarde. Litt Atropin er ofte det som skal til, sier Heyerdahl.