Hopp til hovedinnhold
Foto: Therese B. Kirkesæther


Akutt overraskelse over akuttmedisinforskriften

– Det at lærlingene ikke kan være med som andremann på bil, betyr at de ikke kan være med å produsere. Det er jeg skeptisk til, sier Ola Yttre.

Fra Ambulanseforum nr. 3 2015

Ola Yttre er leder for AMPY, Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon. Den nye akuttmedisinforskriften krever ikke bare utrykningssertifikat og sertifikat for kjøretøyklassen.

Andreårslærlingene må i tillegg fungere som tredjemann på bilen.

Til nå har de kunnet gå som andremann etter et års opplæring. Yttre er skeptisk til at lærlingene ikke får prøve seg som andremann på bilen etter å ha jobbet et år.

Falske rykter

– Du skal være med et år, og så vurderer veileder om du er god nok til å være med som andremann. Det er en kvalitetssikring. Det er ikke det samme som å reise ut på gata og hente noen der.

Det har gått rykter om at Nordlandssykehuset knapt vil ta inn lærlinger i år, men på spørsmål fra Ambulanseforum avkrefter ambulansesjef Loke Gulliksen dette.

Han sier de tar inn like mange som de planla i fjor.

– Noe annet ville vært korttenkt, sier Yttre.

– Når Ampy har vært i møte med dem som har laget forskriften har vi formidlet at vi er bekymret for om det blir utdannet nok folk til ambulansetjenesten. Om lærlingeordningen avvikles vil man kanskje gå et skritt tilbake når det gjelder kvalitet på bemanningen.

Manko på folk

Yttre tror den nye forskriften vil få store konsekvenser for ambulansetjenesten.

Om få år vil det ifølge AMPYs statistikk være en stor gruppe som går ut i pensjon. Mange foretak har avtaler om at operativt personell i tjenesten kan gå av med pensjon når de fyller 57 år.

– Det betyr at vi mister 1500 ambulansearbeidere fra 2020 til 2030, ifølge vårt register. Det er nokså mange. Han tror ambulansesjefene vil bli i beit for folk etterhvert.

– Dette kom overraskende på, sier Yttre.

– Bachelorstudier vil være en mangeårig overgangsordning. Vi vil være helt avhengige av lærlinger i ambulansefaget i mange år framover.

Som å legge ned lærlingeordningen

Snorre Gundersen, ambulansesjef i Vestre Viken, er enig med Yttre:

– At andreårslærlinger ikke lenger skal være i tjenesteproduksjon, er jevngodt med å legge ned dagens utdanningsforløp uten å ha et annet utdanningsforløp tilgjengelig.

I praksis medfører dette at man mister et viktig insitament for å satse videre på dagens lærlingsystem i kommende år, og at verdiskapningen er like null, mener Gundersen.

– Det er svært beklagelig at dette kommer så tett på iverksettelsen av forskriften, spesielt med tanke på at vi mangler andre utdanningsforløp som er tilstrekkelig bærekraftig og som bidrar til å dekke behovet for kompetanse på lokalt og nasjonalt nivå.

At tjenestene har så liten tid til å komme med korrigerende tiltak, gjør situasjonen tilnærmet umulig.

«Dette representerer en reell fare for avvikling av lærlingordningen»

Ellers er Gundersen positiv til at den nye akuttmedisinforskriften har krav til svartid på AMK, men synes det er synd at den ikke har med responstidskrav på ambulanse.

– Dermed kommer ikke nødvendigvis hjelpen raskere frem.

Han mener for øvrig at kravet om utrykningssertifikater bra.

– Men åpningen som ligger i samme forskrift kan jo i praksis likevel medføre at man kommer like langt som ved tidligere forskrift.

Det han henviser til er at forskriften har en unntaksbestemmelse når det gjelder utrykningssertifikat og sertifikat for kjøretøyklassen i to måneder om man ikke finner annet egnet personell.

– Velfungerende

Ola Borstad, ambulansesjef i Prehospitalt senter ved Oslouniversitetssykehus, er samstemt med både Yttre og Gundersen.

– Mye er bra, og vi støtter at begge på bilen må kunne kjøre den. Samtidig er det spesielt at det er krav til svartid på AMK, men ingen krav om hvor raskt ambulansen skal være fremme hos pasienten.

Samtidig som Borstads tjeneste har stått i bresjen for utviklingen av en bachelorutdannelse i paramedic, mener også han at utviklingen av lærlinger er en viktig rekrutteringsfaktor, og frykter for hva som nå vil skje.

– Dersom det blir slik at lærlinger kun kan operere som tredjemann på ambulansen, representerer dette en reell fare for avvikling av lærlingordningen i den norske ambulansetjenesten. Dette er svært alvorlig for vår tjeneste. Vi er i en situasjon hvor vi framover trenger mer ambulansepersonell enn det rekrutteringsgrunnlaget gir.

Han mener det er et faktum at lærlingordningen er velfungerende, veldokumentert og utprøvd, samt at den faktisk framstiller gode ambulansefagarbeidere av høy kvalitet.

– I tillegg til lærlingene hadde jeg håpet at veilederenogså ville nevnt bachelor paramedic-studentene. Etter et gitt punkt i utdanningen burde disse kunne tilfredsstille kravene til å være «andremann» på ambulansebilen.

Dette for at de kunne fått ambulansepraksis og ha nytte av det videre i studiet og når de er ferdigutdannet.

– I tillegg er det et klart behov for personellet, sier Borstad.

Han legger til at ny akuttmedisinforskrift er en viktig premissgiver for ambulansetjenesten.

– De fleste prehospitale organisasjonene i Norge har svart på høringen, men det virker ikke som at tilbakemeldingene er nevneverdig vektlagt.

«Forskriften må ikke bli en sovepute»

Budskap fra HOD

På utviklingskonferansen «Mot lysere tider» i april, i regi av Helsedirektoratet, presenterte Kristin Lossius, spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, den nye akuttmedisinforskriften.

Hun sammenlignet det tidkrevende arbeidet med forskriften med å løpe etter et bevegelig mål.

De første utkastene forelå i 2011, men ting har forandret seg mye underveis.

Hun nevnte også at akuttmedisinforskriften kommer som en del av en bred gjennomgang av det akuttmedisinske feltet. Til høsten kommer Nasjonal helse- og sykehusplan, Primærhelsetjenestemeldingen har kommet, og Akuttutvalget skal ferdigstille sin innstilling i løpet av året.

– Timingen er ikke helt god, men nå er den klar, sa hun.

Lossius la vekt på linjene mellom fagutvikling, kvalitetssikring og jus.

Lage standarder selv?

– Juridiske virkemidler må brukes med forsiktighet. Vi regulerer mye mer med jus enn andre land. Det bør ikke hindre gode og grundige løsninger. Forskriften må ikke bli en sovepute.

Andre land bruker standarder, sertifiseringer og kriterieordninger. Luftambulansetjenesten i Norge har for eksempel utarbeidet standarder for redningsmenn.

Budskapet til HOD er altså at man ikke kan bruke jus til å sette standarder, man må lage standardene selv.

Et eksempel Lossius brukte var det faktum at forskriften ikke stiller krav til responstid.

– Skal det være en del av forskriften eller et kvalitetsmål som bør følges opp? Hva skal reguleres gjennom jus og hva på vanlig måte? Mange lener seg til forskriften når de skal diskutere beredskap, så går man så langt, men ikke lenger.

Altså må ambulansetjenestene ta ansvar selv for hva som er godt nok og ha høyere ambisjoner enn bare det å følge forskriften. Utfordringen er gitt fra høyeste hold.

Likevel gjenstår spørsmålet om Helse- og omsorgsdepartementet med den nye forskriften har tvunget ambulansetjenestene inn i en utvikling som vil føre til mangel på personell?

Det gjenstår å se hva som skjer i løpet av de neste tre årene.

Per i dag er det bare en bachelor i prehospitalt arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus – neppe nok til å forsyne hele bransjen. Flere mener at det haster med å opprette denne utdanningen ved flere høgskoler.

Ny akuttmedisinforskrift


• Trådte i kraft 1. mai 2015.

• Etter en overgangsordning på tre år vil ikke andreårslærlinger kunne gå som andremann på bilen lenger.