Fra Ambulanseforum nr. 3 2013. Postet på Facebook av James Dlutowski, paramedic i Pittsburgh, USA. Oversatt av Live Oftedahl.

Da jeg tråkket ut av bil 5 denne morgenen rundt klokka sju, var jeg ikke spesielt sliten, ikke hadde det vært en spesielt travel natt heller. Jeg spaserte bort, jeg skulle rekke et personalmøte som startet klokka åtte.

Idet jeg puttet tingene mine i bilen hørte jeg noen rope navnet mitt. Jeg snudde meg og en mann på rundt tjue år stirret på meg. Han så usikker ut. Han sa navnet mitt igjen, og jeg spurte hva jeg kunne hjelpe med.

Før jeg fikk svart, hadde han armene rundt meg, og jeg fikk en stor, varm klem fra en fremmed. For å være ærlig: Hadde jeg hatt pistolen min, ville jeg trolig skutt ham. Du kaster deg ikke mot noen i dette distriktet med utstrakte armer.