Innenriks
Én av tre som får hjertestans, får ikke livsnødvendig førstehjelp
Mange tror at hjertet slår fordi pasienten fortsatt puster, og starter for sent med hjerte og lungeredning, skriver Lommelegen.
Dersom en person får hjertestans, er det veldig viktig å starte hjerte-lunge-redning. Ved hjertestans slutter hjertet å sirkulere blod rundt i kroppen, noe som fører til at personen blir bevisstløs og slutter å puste normalt. Situasjonen er kritisk, og personen er avhengig av å få hjelp raskt for å overleve.
Agonal pust
Det kan likevel være vanskelig å forstå at en person har fått hjertestans – over halvparten av dem som rammes, fortsetter å puste en stund etter at hjertestansen inntreffer, noe som kalles agonal pusting.
Denne agonale pustingen arter seg på mange ulike måter, for eksempel kan pasienten lage gispe- eller snorkelyder, puste ujevnt, sakte eller overflatisk. Det kan være vanskelig å se at det dreier seg om hjertestans.
Det positive med agonal pust, er at personen har større sannsynlighet for å overleve hjertestansen – sammenlignet med dem som slutter helt å puste. Problemet er at mange kan feiltolke situasjonen, og derfor la være å starte hjerte-lunge-redning.
Én av tre fikk ikke nødvendig hjerte-lunge-redning
Camilla Hardeland jobber som førsteamanuensis ved avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold, og som forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin, ved Oslo universitetssykehus. Hun er en av personene som står bak en studie gjennomført ved tre norske AMK-sentraler (113-telefonen).
– Det vi gjorde var å se på hva som skjer i de samtalene når noen ringer til 113, og hvor ofte innringeren feiltolket hjertestans. En del internasjonal litteratur tilsa at det var vanskelig å gjenkjenne. Det høres jo enkelt ut – man tenker at de fleste vil se om en person får hjertestans, men det kan være veldig vanskelig, sier Hardeland.
Les hele artikkelen hos Lommelegen