Hopp til hovedinnhold
Baby sjekkes. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Baby sjekkes. Illustrasjonsfoto: Thinkstock


#48 Å være sykt barn i krig og konflikt

Monica Thallinger har en doktorgrad i nyfødtresuscitering, og stor erfaring som lege i krigs- og konfliktsoner. Særlig betraktningene omkring nyfødtresuscitering er noe vi kan ta med oss i prehospital tjeneste i Norge.

Monica Thallinger er barnelege og lege i spesialisering i anestesi ved Bærum sykehus. Hun har jobbet for Leger uten grenser i blant annet Afghanistan, Tanzania, Vest-Mosul, Somalia, Sierra Leone og Syria.

På NAKOS-dagene delte hun erfaringer og utfordringer ved å jobbe med syke barn i land med lite ressurser.

Hun har også skrevet en doktorgrad om nyfødtresuscitering i lavressursland.

I 1990 satte FN sammen med verdensledere mål for det nye årtusenet. Mål nummer fire var å senke barnedødeligheten med to-tredjedeler innen 2015.

Målet ble ikke nådd.

Grunnen var at man ikke hadde satt inn tiltak for å redde nyfødte i lavressursland.

– 44 prosent er nyfødte som dør, så derfor nådde man ikke målene til FN.

En stor andel barn dør av lungebetennelse, malaria og traumer.

– 60 prosent dør fordi det ikke er tilgang på helsehjelp. Bare 10-20 prosent når en helseinstitusjon.

Kontekst: Krig og konflikt

I stedet for å snakke om lavressursland foretrekker Thallinger å snakke om kontekst. Krig og konflikt fører til mangel på helsehjelp.

– En av tre dødsfall skjer innenfor de første 24 timene.

Ofte tar det lang tid å komme seg på sykehus. Sen anerkjennelse av sykdom fører til at mange kommer for sent til sykehus.

Hun nevnte erfaringer fra Afghanistan.

– Ofte mangler det ambulansetjeneste, så folk kommer i sin egen bil. Det er minelagte veier og sjekkpunkter man må komme gjennom.

Hun forteller også om jobben på et stort sykehus i Afghanistan med masse pasienter, og hvorfor det blir utfordrende å gi avansert behandling.

NEWS-innføring senket dødelighet

Da de innførte NEWS (Neonatal Early Warning Signs), et overvåkningsskjema som fanger opp pasienter som er i ferd med å bli dårligere, på nyfødtintensiven på sykehuset i Afghanistan, fikk de veldig gode resultater.

– På denne avdelingen her hadde vi 40 prosent dødelighet. Når vi innførte NEWS så falt det til 20 prosent.

Før det ble innført døde altså nesten halvparten.

Thallinger nevner at ved prehospital identifisering av syke barn, så er endring i barnets tilstand superviktig.

– Det å se på barnets tilstand og om det endrer seg er superviktig.

Meslinger og HIV

Thallinger snakket om meslinger og mottakelighet for infeksjoner i etterkant.

– Meslinger går veldig på immunforsvaret, så de kan være vanskelig å hjelpe.

Barn med HIV kan også være utfordrende.

Barn og traumer - i Vest-Mosul

Sist Thallinger var ute i Irak 2017 fungerte hun som traumelege i Mosul da Mosul ble frigjort fra IS. Da var hun som barnelege på tramesykehus der.

Halvparten av pasientene var barn.

– De verste ukene var i juni og juli 2017 da gamlebyen i Mosul ble frigjort. Sykehuset lå to kilometer unna.

Selv om det på det tidspunktet var urban krigføring så var det likevel medisinske kasuistikker som dominerte. 70 prosent var medisinske pasienter. 20 prosent av pasientene hadde vært utsatt for traumeuhell, som bilulykker og slikt.

– 12 prosent kom inn med krigsrelaterte traumer.

At majoriteten av pasientene er sykdomstilfeller skyldes at folk ikke har hatt tilgang på helsetjenester i lang tid, og befolkningen var i elendig forfatning.

Resuscitering av barn

Barn med hjertestans er sjelden i Norge. Thallinger opplevde dette daglig i de landene hun har jobbet i med Leger uten grenser.

– Det er ofte av hypoksisk art. De har blitt så syke av sepsis eller pneumoni at de kommer til et punkt hvor kroppen ikke klarer å kompensere.

Plutselig raser det. De kompenserer lenge, og så plutselig skjer det.

Thallinger fortalte om barn og hjertestans, og avsluttet foredraget med å snakke om nyfødtdødelighet og resuscitering av nyfødte.

– Hvert år dør det to millioner babyer fordi de ikke trekker pusten etter at de blir født.

Mange av disse kan reddes. Man må vite hva man må gjøre, og gjøre det raskt.

– I helping babies breathe-prosjektet til Laerdal Medical, så fokuseres det på maske-bag-ventilering, hjertekompresjoner er ikke med i gjenopplivingsalgoritmen.

99, 9 prosent har puls, de trenger hjelp til transisjon.

– I prosjektet jeg har gjort i Tanzania, så viser det seg at stimulering gjør at 50 prosent flere overlever. Så bare å gni hardt på ryggen og under fotsålene, gjorde at barnet fikk stimulus til å trekke pusten selv.

Men når de ikke gjorde det selv og man måtte hjelpe med maske-bag, så man at det var problemer.

– Det er ikke lett å maske-bag-ventilere en nyfødt. Det er dritvanskelig å få luft i babyen. Man er nødt til å vite litt om fysiologien.

Det er fremdeles væske i lungene, ikke fostervann.

– Man må tenke litt annerledes. Maske-bag er kjempeviktig, men også det vanskeligste man gjør.

Derfor er kompresjoner tatt ut. Man redder flere babyer ved å fokusere kun på ventilasjon.

– Det kan dere ta med dere hjem. Bag! Ventiler, ventiler og ventiler!

Vil du lese om eller høre flere episoder av Du puster for fort?