Sunn fornuft i Tøyensaken

- La saken bli vurdert rolig uten å jakte på syndebukker i mediene. Vi trenger løsninger på problemer som oppstår i det flerkulturelle samfunnet, ikke hets i mediene, skriver Zorica Mitic i Dagens Medisin.

Alt om Tøyensaken

HVER DAG LESER og hører man at ambulanser rykker ut til øyeblikkelig hjelptilfeller. I fjor ble det foretatt 120.000 utrykninger, men det er ikke statistikk for hvor mange av disse er til innvandrerbefolkningen.

Ut fra befolkningssammensetningen i Oslo og Akershus må man tro det er mange. Det er sikkert mange innvandrere som jobber i ambulansetjenesten også. Alt dette burde tilsi at ambulansetjenesten og AMK har lang og bred erfaring med å kommunisere med forskjellige innvandrerkulturer.

Forsiktighetsgraden
Jeg er enig med kollega Sverre Varvin at vi innvandrere føler oss lett misforstått blant etniske norske. Men har dette vært problemet i denne konkrete saken fra den 3. januar i Oslo?

Jeg har selv jobbet i ambulanse i et annet land, og det er ikke uvanlig å be politiet om assistanse når man er utrygg på hva som kan skje ute i felten. I dette konkrete tilfellet hadde vi innringere som ikke var på selve stedet der pasienten lå, og dette er i seg selv noe som kan øke forsiktigheten fra helsepersonellets side.

Følte seg truet
Det er mange eksempler på misbruk av ambulansetjenesten. Videre er det litt skjevt av mediene å presentere deler av samtalene når man vet at det har vært flere innringere om det samme tilfellet, noe som også kan være problematisk for å tolke situasjonen.

Helsepersonellet rykket ut, de var på adressen fort, men de har følt seg utrygge på situasjonen. Dette dreier seg om personell som har erfaring med rasende personer. De følte seg truet.

En riktig vurdering
Det måtte være noe i selve situasjonen som stoppet dem. De er ikke amatører eller dårlig helsepersonell.

Det viste seg at de egentlig vurderte riktig. Politiet rykket ut til leiligheten hvor kvinnen lå, og det oppsto basketak med pårørende. Hvordan ville ambulansepersonellet kunne håndtere en slik aggresjon fra pårørende hvis pasienten døde tross forsøk på gjenopplivning? Hvilke forhold kunne personellet få under gjenopplivingsarbeidet, som krever konsentrasjon og ro slik situasjonen faktisk var?

Det var dette som ble vurdert på forhånd, og derfor ble politi tilkalt. Kan man kreve av helsepersonell at de utsetter seg for fare? Hvor går grensene?

Det er svært trist at pasienten døde, det er forståelig at familien er aggressiv og i sorg og fortvilelse, men opinionen bør se saklig på saken. Vi har ikke opplysninger om hva hun døde av, og når hun døde.

Det er viktig å være realistisk i slike tilfeller. La saken bli vurdert rolig uten å jakte på syndebukker i mediene. Vi trenger løsninger på problemer som oppstår i det flerkulturelle samfunnet, ikke hets i mediene.

Les hele saken i Dagens Medisin