- Skal jeg bli nektet å bruke fritiden min på å avlaste helsevesenet gratis?

Jørgen Fodstad (28) skjønner lite av at han kan bli nektet å bistå som frivillig ambulansesjåfør å grunn av det han mener ligner unødvendig byråkrati.

Les hele saken i VG

En rekke frivillige ambulanser kan forsvinne etter en ny forskrift, dersom ikke myndighetene finner en plass til dem i fremtidens helse-Norge.

Ambulansene til Norsk Folkehjelp og Røde Kors drives av frivillige med intens kursing bak seg, og avlaster helsevesenet med lette ambulanseoppdrag.

Fodstad er en av dem som ved siden av krevende heltidsjobb bruker flere kvelder i måneden på å hjelpe andre - helt gratis.

- I mitt hode blir det veldig byråkratiske prosesser rundt dette. Det er vedtatt at alle som kjører ambulanse skal ha fagbrev, men om jeg skal ta det må jeg gå på kveldsskole i ett år og være lærling i to år på fulltid. Det sier seg selv at vi som har fulltidsjobber til vanlig aldri kan nå de kravene som er satt for den profesjonelle tjenesten, sier han til VG Nett.

- Har nok kompetanse
Han forteller at de i Oslo jobber tett med den profesjonelle tjenesten, men at de er fullt klar over begrensningene i hva de kan gjøre. Han understreker at de fint mestrer oppdragene de får i dag.

- Jeg synes at jeg skal få bruke fritiden min til å hjelpe andre og jeg har nok kompetanse til å utføre de oppdragene jeg blir satt til. Før man begynner å kjøre ambulanse har man nok mellom 300 og 350 timer førstehjelpskursing som et absolutt minimum, og man har som regel vært med i disse organisasjonene i flere år, sier Fodstad.

Frivillig ambulansepersonell kan aldri gå gjennom hud på pasienter, og driver gjerne med pasienttransport av eldre mellom hjem og sykehjem. Eller de kan hente pasienter med bruddskader på legevakten for å frakte de til sykehus.

- Den aller største delen av jobben er å transportere eldre mennesker hjemmefra til sykehjem og til sykehus der det ikke er kritisk, men der pasienten bør ligge. De aller fleste oppdragene er altså transportturer. Men det kan jo skje noe uforutsett, og da kaller man bare opp AMK. Og hvis det er livstruende, med behov for avansert behandling, vil Ullevål sende en profesjonell bil i møte. I Oslo er dette snakk om få minutter. Ullevål har lang og god kjennskap til vårt kompetansenivå og prioriterer derfor oppdrag mellom bilene på en meget profesjonell måte, sier Fodstad.

- Må ikke senke kravene til kompetanse
Bjørn Karr er avdelingssjef for den profesjonelle ambulansetjenesten i Oslo og Akershus og mener forskriften som stiller minimumskrav til ambulansepersonell er viktig.

- Man må ikke snu det på hodet, slik at kompetansekravene reduseres for at noen skal få anledning til å drive ambulansetjeneste. Vi som driver profesjonell ambulansetjeneste ventet lenge på forskriften og er glad for at den har kommet. Den beskriver en minimumsstandard for kompetanse. Skulle vi ønske noe mer er det at den i tillegg beskrev et høyere kompetansenivå i tjenesten, sier Karr.

Han mener derimot det kan finnes rom til de frivilligeambulansene til transportoppdrag og lignende.

- Det er mange syke som fraktes med taxi og helseekspressbusser gjennom pasientreiser. De fleste av disse trenger ikke medisinsk tilsyn eller behandling underveis. Når myndighetene nå utreder muligheten for å iverksette et operativt nivå hvor man benytter bårebiler uten blålys og sirener, venter vi spent på resultatet av arbeidet som snart foreligger, sier Karr.

Han stiller seg positiv dersom man finner ut at frivillige kan ta noen av oppgavene.

- Hvis de frivillige oppfyller kompetansekravene som stilles, antar jeg at de frivillige organisasjonene er raskt på banen med en tilpasning til regelverket. Jeg tror det er en riktigere måte å sortere arbeidsoppgaver i henhold til kompetanse enn hva tilfellet er per i dag, sier Karr.

Ambulansesjefen sier han er svært positiv til arbeidet som legges ned av frivillige organisasjoner.

- Viljen til å bidra i samfunnet med den type frivillig innsats har jeg veldig respekt for. Holdningen som ligger bak slik innsats vitner om en uselvisk grunnholdning. Mange mennesker bruker mye av fritiden sin på å hjelpe andre, det er medmenneskelighet i praksis, sier Karr.

Jørgen Fodstad håper han får fortsette å hjelpe til med å frakte pasienter og mener at de har noe å bidra med.

- Interessenivået er selvfølgelig veldig høyt, for alle som gjør dette gjør det på fritiden. Alle ekstra biler man har er en trygghet og vi blir mye brukt hele tiden. Det tilsier at vi er etterspurt og at vi trengs. Tilbakemeldingene vi får fra pasientene er også meget gode, og vi yter en ekstrainnsats når dette er en frivillig tjeneste vi brenner for, sier Fodstad.

Helsedepartementet arbeider nå med å finne ut hva slags rolle de frivillige ambulansene skal ha i fremtiden, og vil ikke kommentere saken så lenge arbeidet pågår.