Ambulansehistorie
Smitte
Smitte er et ord som kan virke skremmende på mange. Det kan derfor være naturlig å spørre hvilket forebyggende arbeid som drives i Norge i dag?
Smitte er et ord som kan virke skremmende på mange. Det kan derfor være naturlig å spørre hvilket forebyggende arbeid som drives i Norge i dag?
Et entydig svar er det naturligvis vanskelig å gi, men AMBULANSEFORUM tør allikevel våge den påstand at smitteprosedyren man har for ambulanser ved fylkessykehuset på Lillehammer er meget god og et eksempel til etterfølgelse for andre.
På bakgrunn av den meldingsprosedyre man har for ambulansebiler som naturlig sokner til Lillehammer sykehus så vet man hvilke tilfelle som kommer inn.
Vet man at det dreier seg om smitte renskes ambulansebilen for mest mulig utstyr på forhånd, kan transportleder Rolf Vifladt fortelle. I den grad det er mulig holder ambulansesjåføren seg på sin plass i førercabinen samt at alt personell i bilen utstyres med såvel smittefrakk, munnbind som hansker, utstyr som for øvrig til enhver tid følger bilen.
Dersom det er mistanke om smitte, men at sannsynligheten for smitte er liten blir ambulansepersonellet rengjort og bilen blir satt tilside og plombert inntil man mottar det endelige resultat av prøvene. Er mistanken om smitte stor går man fram som om det var smitte. Dette medfører at bilen går til Oppland fylkes fellesvaskeri hvor bilen blir desinfisert og ambulansepersonellet går i dusjen og får deretter på seg rent tøy.
I dette forebyggende arbeid som er gjort når det gjelder smitte generelt så er dette en frukt av samarbeide mellom mottagelsesavdeling og teknisk avdeling samt at det er et nært samarbeid med sykehusets hygienekomité.
Man skal være klar over at når det gjelder smitte har man med to forhold å gjøre.
På den ene siden hensynet til ambulansepersonellet og på den annen side hensynet til de neste pasienter som skal fraktes med ambulansen.