"Den akutte selvmordsfaren" og andre foredrag fra AmbulanseForum 2022

Knut Anders Brevig, rådgiver innen prehospitalt psykisk helsearbeid holdt foredraget "Den akutte selvmordsfaren".

I 2021 tok 658 personer livet sitt. 73 prosent av disse var menn, og 27 prosent var kvinner.

Det er ti ganger så mange forsøk som gjennomførte selvmord

8 av 10 av de som tar sitt eget liv har en eller annen gang gitt varsler på forhånd. Dette burde helsepersonell ta til seg. Varslene kan være testamentering, avvikling av kontoer, sletting av sosiale medier-kontoer, "løst" snakk om at livet er uten mening.

30 prosent av selvmordene skjer uten varsler på forhånd.

Må spørre pasienten direkte

Selvmordsrisiko og selvmordsfare starter ofte med en negativ livshendelse, og det trenger ikke alltid å ligge en psykisk lidelse i bunn.

Et eksempel på dette er unge gutter som har opplevd tap av ære. Som for eksempel har blitt lurt til å kle av seg på nettet, og som ikke orket å leve med skammen.

Grunner til selvmordsadferd:

Å komme seg bort fra en uutholdelig psykisk smerte

Å kommunisere til andre hvor vondt man har det

Veien til selvmord avhenger ofte av personlighet, sosial større, og tidligere erfaring. Rusbruk, impulskontroll og ideen om selvmord spiller også inn.

Som ambulansepersonell er det viktig å spørre direkte:

• " Har du tanker eller planer om å ta ditt liv"?
• "Når du har det slik, har du tanker eller planer om å ville ta ditt liv"
• Utforsk ambivalensen (dø vs leve)
• Man må også vite hva man gjør med informasjonen man får. Hvis personene sier at de ønsker å ta eget liv, men tar man kontakt med da?

Hild Sødal, overlege nevrologisk avdeling på OUS holdt foredraget " Når psykiske symptomer blir fysiske". Hun snakket om PNES.

Så hva er egentlig PNES?

Dette er anfall som ligner på epileptiske anfall, men de skyldes ikke epileptisk aktivitet i hjernen.

PNES er den vanligste typen funksjonelle nevrologiske lidelser. De kan ikke påvise lidelsen gjennom blodprøver og lignende.

Hva skyldes PNES?

Det antas å skyldes psykogene prosesser, og det antas å skyldes "kroppens måte å uttrykke psykiske eller psykososiale belastninger.

Årsaksfaktorene deles ofte inn i:

Predisponerende faktorer:

• Gentiske faktorer
• Omsorgsvikt
• Seksuelle overgrep
• Personlighetsforstyrrelse
• Nedsatt kognitive evner

Utløsende faktorer kan være

• Ulykke
• Alvorlig sykdom
• Kirurgiske inngrep
• Tap av arbeid
• Skilsmisse
• Tap av nære

Uløselige konflikter

Vedlikeholdende faktorer

Forskjeller mellom PNES og epilepsi

PNES debuterer typisk i tenårene eller tidlig voksenalder, og de fleste som utvikler dette er kvinner.

Ca 10-30 prosent av de som har PNES har også epilepsi.

PNES kan ligne alle typer epileptiske anfall. Ofte varer slike anfall over to minutter, starten er ofte gradvis og intensiteten er varierende. Bevart bevissthet er vanlig ved PNES, selv om det ser ut som pasienten er bevisstløs.

Andre trekk som er vanlig ved PNES er at de fleste har øynene lukket under anfall, og det er ofte motstand mot passiv øyeåpning.

Side til side-bevegelser er også vanlig ved PNES. Det kan gjerne være gråt under eller etter anfall, samt hyperventilering under og eller etter anfall. Det er gjerne rask oppvåkning uten forvirring.

Til sammenligning starter gjerne et epileptisk anfall plutselig og med et ul. Øynene er ofte vidåpne og stirrende. Pustingen kan gjerne være post-iktal pusting: dyp, langsom og snorkende pust, og pasienten er ofte forvirret etter anfallet.