Fra arkivet: Løgn og bedrag

Dette innlegget er fra Ambulanseforum 1975. Teksten er gjenpublisert i sin helhet, slik artikkelen den gang sto på trykk.

Av lege Jens Moe, offentliggjort i Tidsskrift for den norske lægeforening 20. april 1975.

Assisterende overlege Arne Victor Larsen, kan etter en henvendelse fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke fortelle at AMBULANSETJENESTEN ER GODT UTBYGD, men svikt i meldingstjenesten og dårlig samkjøring av transportmidlene betyr ofte lengre ventetid. I en lengre artikkel vedrørende ambulansetjenesten legges det frem hvor mange biler, fly og båter som er til disposisjon for transport av syke og sårede, men uten at personellets manglende utdannelse nevnes. Hvordan kan man da si at ambulansetjenesten er godt utbygd? Det er helt klart at det i dag ikke kreves en eneste time førstehjelp for å drive ambulansetjeneste, enda det er gått 11 år siden overlege Lind i «Tidsskriftet» fortalte hvordan folk dør i ambulanser på vei til sykehus. Dessverre var artikkelen merket «ønskes ikke omtalt i dagspressen uten etter samråd med Redaktøren». Hvordan kunne så moderne ambulansetjeneste i Norge i dag ha vært om det ikke hadde vært for Helsedirektoratets famøse behandliang av saken? Det er klart at ambulansetjenesten i Norge ikke kan være like god alle steder med de topografiske forhold vi har, men det kunne ha vært lagt bred vekt på en differensiert utdannelse av personellet for å få optimal dekning. Hva har så skjedd når det gjelder utdannelsespolitikken?