Akutthjelper

Kjekke menn søker tøffe damer

Redningsmennene i Forsvarets Sea King-helikoptre deltar på de råeste av de råeste redningsoppdragene her til lands, og kan tilby spisskompetanse du skal lete lenge etter andre steder. Likevel har bare 18 søknader til de utlyste redningsmannsstillingene nådd Rekrutterings- og seleksjonsavdeling. Og bare en av dem har kvinnelig avsender.

Publisert Sist oppdatert

Redningsmennene i Forsvarets Sea King-helikoptre deltar på de råeste av de råeste redningsoppdragene her til lands, og kan tilby spisskompetanse du skal lete lenge etter andre steder. Likevel har bare 18 søknader til de utlyste redningsmannsstillingene nådd Rekrutterings- og seleksjonsavdeling. Og bare en av dem har kvinnelig avsender.

På grunn av få søknader er søknadsfristen til de ledige stillingene utsatt. Men den 28. november settes endelig punktum i denne søkeomgangen.

- Vi ønsker flere søkere, og spesielt kvinner! Sier Major Per Ødegaard, sjef for Rekrutterings- og seleksjonsavdelingen i Luftforsvarets utdanningsinspektorat.

I første omgang ønsker Ødegaard å identifisere mellom fire og seks kvalifiserte søkere. Primært starter de nyutdannede på 337-skvadronen, men kan også tjenestegjøre på 330-skvadronen ved behov.

Kaptein Finn Åge Jakobsen, redningsmann i 330-skvadronen på Ørland, synes det er merkelig at ikke flere har vist interesse for en fremtid i Forsvarets søk- og redningsenhet.

– I dette miljøet får man en unik mulighet til å få yte livreddende førstehjelp under til tider svært utfordrende forhold. Man får ikke bare utvidet sin faglige horisont, men får også opplæring i flere nye redningsteknikker enn noe annet sted i prehopital tjeneste, sier han.

Unikt fagmiljø

Som redningsmann eller -kvinne i Forsvarets søk- og redningsskvadroner blir man innviet i et over gjennomsnittlig motivert fagmiljø som favner helheten i en redningsoperasjon.

– Vi henter ikke bare pasienten på en gitt adresse og frakter han/henne fra A til Å. I mange tilfeller må vi selv søke etter og lokalisere den skadde, hente den opp til helikopteret og gi førstehjelp og medisinsk behandling på vei til sykehuset, forklarer Jakobsen.

I tillegg kan Forsvaret lokke med misunnelsesverdige turnusordninger og konkurransedyktige lønninger. Med særlig mange kvinner i staben, kan de ikke skilte med.

Mangler damer

– Hva er årsaken til at det er så få kvinnelige redningsmenn?

– Det har nok litt å gjøre med de fysiske minstekravene man må beherske for å komme gjennom opptaksprøvene, tror Jakobsen.

For, i motsetning til mange andre yrker, stiller Forsvaret samme fysiske minstekrav til kvinner som til menn.

– Hvorfor det?

– Enkelt og greit fordi en 90 kilo tung bevisstløs mann som ligger og flyter i vannet, er akkurat like tung for en dame som for meg, forklarer Jakobsen, men presiserer at kravene skal være fullt oppnåelige for jenter også.

Strenge faglige og menneskelige krav

For å kvalifisere til å komme på opptaksprøvene kreves det at du enten er fagarbeider, paramedic eller sykepleier med erfaring fra det prehospitale feltet. I tillegg må man gjennom en teoretisk prøve og en helsesjekk. All nødvendig skolering som kreves i jobben blir besørget av Forsvaret dersom du kommer gjennom nåløyet og blir ansatt. Men kanskje viktigst av alt; man er nødt til å være en sosial og inkluderende person som fungerer i et fellesskap litt utenom det vanlige:

– Du kan være så skolert du vil på papiret, men kan du ikke bidra til det unike samholdet som er mellom oss, er det ingen fremtid for deg her.

For i 330- og 337-skvadronen bor og lever man tett når man er på vakt. Man jobber sammen, spiser sammen, sover sammen og er «på alerten» sammen dag og natt.

– Vi vet aldri hva dagen bringer og det medfører en litt spesiell stemning oss i mellom. Det er mye galgenhumor på basen og veldig høyt under taket. Vi kan krangle så busta fyker, men skværer opp etter fem minutter. Vi blir en familie på mange måter, en familie som til enhver tid er forberedt på å bli kalt ut på hva som helst, når som helst. Og vi må kunne stole 100 prosent på hverandre.

Mange oppdrag, daglige øvelser

Det er færre sjøoppdrag enn før, blant annet på grunn av strengere krav til båtførere og bedre båter med bedre utstyr. Men med desto flere ekstremsportulykker, rykker 330-skvadronen på Ørland ut på om lag 300 oppdrag i året.

– Men vi både ønsker og har kapasitet til å bli brukt enda mer enn vi blir i dag, påpeker Jakobsen.

Sea King-helikoptrene til Forsvaret er i lufta nesten daglig. Om ikke på et reelt oppdrag, så på øvelser av ymse slag. For skvadronene trener både taktisk og praktisk hver eneste dag. Hverdagene på basen er forholdsvis hektiske og innebærer blant annet utstyrssjekk, redningsteknisk momenttrening og fysisk egentrening. I tillegg deltar 330-skvadronen på Ørland på internundervisning med den lokale ambulansetjenesten en gang i uka.

John Wayne – go home

– Dette er et yrke hvor man aldri blir utlært. Den dagen man tar på seg John Wayne-skoene, tror man kan alt og ikke lenger blir berørt emosjonelt - kan man pakke og dra, sier Jakobsen.

I hvert helikopter jobber et mannskap på seks. En fartøysjef, en co-pilot, en maskinist, en systemoperatør, en anestesilege og en redningsmann. De to sistnevnte er prisgitt hverandre når ulykken er ute. Redningsmannen på Sea King-helikoptrene fungerer blant annet som anestesilegens assistent under pasientbehandling og må gå i heis når det trengs for å løse oppdraget.

På grunn av få søknader er søknadsfristen forlenget til 28.november 2011. All informasjon om stillingene og søknadsprosessen finnes på Forsvarets hjemmesider.

Powered by Labrador CMS