«Viktig at ambulanse- og AMK-ledere svarer på denne høringen»

Derfor er det viktig at AMK- og ambulanseledere gir tilbakemelding på denne høringen.

Det sier Arne Skulberg, som har vært fagansvarlig i arbeidsgruppa som har jobbet med høringen for Helsedirektoratet.

– I forslaget er det laget noen krav til AMK- og ambulansetjenesten til å agere på måter man ikke gjør i dag. Derfor bør man gi tilbakemelding om forslagene er realistiske og gjennomførbare, sier Skulberg.

Han er opptatt av at prehospital tjeneste må få vite om høringen, og tror at den lett kun blir sendt til miljøene som jobber med rus i helseforetakene.

Skal styrke samarbeidet

– Derfor tror jeg at høringen kan gå under radaren hos en del ambulansetjenester. Samhandlingen mellom AMK, ambulanse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) vil bli større om dette går igjennom.

Høringen dreier seg om alle typer ruspasienter.

I høringen heter det: «Pakkeforløpet skal styrke samarbeidet mellom akuttjenestene og resten av spesialisthelsetjenesten, også der pasienten forblir på hendelsesstedet.

Særlig bør samarbeidet styrkes inn mot fagområdet tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Mange steder blir ikke dette fagområdet koblet inn ved øyeblikkelig hjelp, eller undersøkelse og behandling av overdosepasienter.

Nasjonal faglig retningslinje for avrusning av rusmidler og vanedannende legemidler har viktige kapitler/anbefalinger også om den prehospitale behandlingen.»

Skal få spesialisttilgang 24/7

– Problemet med denne store pasientgruppa er manglende kontakt med rusfaglig spesialistkompetanse. Tradisjonelt har akutte ruspasienter blitt behandlet av ambulanse og legevakttjenesten, uten særlig kontakt med rusmedisinske fagmiljøer.

Det kan det bli en slutt på nå.

– Et av forslagene i høringen er at de rusmedisinske fagmiljøene i helseforetakene skal ha en vakttelefon som kan besvares 24/7. Her kan ambulansepersonell konferere, slik man i dag konfererer med ortopeden eller kardiologen.

Dette er helt nytt, og Skulberg er fullt klar over ulike erfaringer med konferering i ambulansetjenesten, men dette gir en mulighet for at man kan snakke mer sammen.

Tidligere har det ikke vært store spesialiserte rusmedisinske behandlingsmiljøer. Det er i ferd med å bygges ut nå.

AMK skal gi tilbakemelding

AMK skal også sjekke AMIS om pasienten har hatt flere tilsvarende hendelser. Om dette er fjerde gang samme uke, så er det viktig å vite om det.

Et annet punkt som er mye debattert er hva man har lov til å si og ikke.

Hvor omfattende er taushetsplikten?

– Dette varierer veldig mellom helseforetakene. I Trondheim er overdoseteamet på Nødnett. I andre helseforetak er dette strengt og vanskelig.

Klargjøringer rundt taushetsplikt

I høringen klargjøres det juridiske omkring informasjonsdeling og taushetsplikt.

– Det er en åpning for at når det dreier seg om øyeblikkelig hjelp, så er taushetsplikten annerledes enn ellers, ifølge Skulberg.

Selv om pasienten motsetter seg det også.

Hensikten med å få budskapet ut er for Skulberg at hvis konfereringspraksis skal slå gjennom, så må man vite om forslagene på forhånd, og ikke få tredd det ned over hodet.

– Tradisjonen har vært at dette er en pasientgruppe som faller litt mellom stoler. Nå skal de få tverrfaglig kompetanse og tilbud, og da kan det også bli mer attraktivt å ta imot tilbudet.

Hva er noen av forslagene konkret? Her er lista:

1. Medisinsk nødnummer 113 og legevaktsentralen 116 117 mottar den første henvendelsen om mulig overdose. De må være kjent med overdosetiltak, eksempelvis nalokson nesespray, og de må kunne veilede hvordan den brukes i akutte situasjoner.
2. Før pasienter kan ferdigbehandles av prehospitalt personell, må AMK kontaktes for å få informasjon fra lokalt Akuttmedisinsk informasjonssystem (AMIS) og kjernejournal/kriseplan. Opplysninger derfra, som identifisering av repeterte overdoser, kan være avgjørende for videre undersøkelse, behandling og informasjonsflyt også i akuttsituasjonen.
3. Overdosepasienter bør ikke forlates på hendelsesstedet og aldri uten at de har fått tilbud om observasjon og oppfølging. Oppfølgingstilbudet kan være i somatikk, psykisk helsevern, TSB og/eller kommunen. Observasjon bør vare i minst to timer.
4. Ambulansepersonell må ha mulighet for direkte kontakt med vakthavende lege i TSB i sitt helseforetak for å vurdere om undersøkelse og eventuell behandling i rusakuttmottak/TSB er nødvendig. Konferering mellom ambulansepersonell og vakthavende lege er ikke avhengig av samtykke.
5. For pasienter som ikke ønsker transport til videre oppfølging, må helsepersonell ha kjennskap til og kunne informere om lokale oppfølgingstilbud i somatikk, psykisk helsevern, TSB, kommunen og/eller hos fastlegen. Målet er å sikre at informasjonen om overdose bidrar til at tiltak iverksettes for å forebygge og redusere skade.
6. Utover øyeblikkelig hjelp-konferering må informasjonsflyt innad i helseforetakene og med oppholdskommunen være beskrevet lokalt. Målet er styrket oppfølging og forebygging av nye overdoser. Prehospitalt personell må kunne gjøre rede for til hvem (samarbeidene personell og kommunen), hvordan og hvorfor melding om overdose skal sendes. Dette blir som en epikrise (kort redegjørelse av tilstand) fra ambulansetjenesten. Pasienten kan si nei til at en slik melding sendes, eller begrense antall mottakere eller meldingens innhold. Der hvor helsepersonell mener at informasjonsdelingen er påtrengende nødvendig for å avverge akutt betydelig helsetap, kan man se bort fra krav om samtykke etter helsepersonelloven § 7, for eksempel ved repeterte overdoser og fare for gjentagelse.
7. Ambulansetjenestenes lokale prosedyrer og tiltakskort må være i tråd med pakkeforløp og nasjonale faglige retningslinjer/veiledere, for eksempel avrusningsretningslinjen.

Les hele høringen her.Høringsfristen er den 1. november.