AKTUELT
Varsler bot på 50 millioner kroner etter trøbbel med nødnummertjenesten
Nkom mener å ha avdekket flere lovbrudd hos Telenor etter at nødnummertjenesten var nede flere ganger i fjor høst.
Det er alvorlige avvik som krever umiddelbare tiltak, sier direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), John-Eivind Velure i en pressemelding.
Bakgrunnen er da det høsten 2024 ved fire anledninger var feil hos Telenor som førte til at det helt eller delvis var vanskelig eller umulig å komme gjennom til nødetatene. Nkom varslet tilsyn allerede etter første hendelse i august i fjor, og på grunn av gjentatte hendelser med nødnummertjenestene ble tilsynet utvidet flere ganger.
– Kunne vært unngått
– Gjennom omfattende tilsynsarbeid kan vi dokumentere flere lovbrudd som kunne vært unngått dersom Telenor hadde hatt bedre rutiner, bedre reserveløsninger for tjenestene sine, og dersom de hadde gjennomført tilstrekkelige risikovurderinger knyttet til blant annet planlagt arbeid. Feilene vi har avdekket burde ikke fått de konsekvensene det fikk, sier Velure.
Nkom har varslet Telenor om et overtredelsesgebyr på 50 millioner kroner for lovbruddene knyttet til problemene med nødnummertjenestene høsten 2024. Gebyrets størrelse knytter seg til overtredelsens alvorlighet og selskapets rolle i overtredelsen.
Dette er første gang Nkom varsler et så høyt overtredelsesgebyr. Velure sier i pressemeldingen at Nkom som myndighet har store forventninger til Telenor som en profesjonell aktør med et viktig samfunnsoppdrag. Telenor har fått frist til 17. mars for å komme med tilbakemeldinger før endelig vedtak fattes. Telenor må også utarbeide en handlingsplan innen 1. juni som Nkom skal godkjenne.
– Tar på største alvor
– Vi tar hendelsene i fjor på største alvor og beklager på det sterkeste at folk ikke kom frem til nødnumrene. Vi har alltid drevet tjenesten med svært høy oppetid, og har satt alle krefter inn for å sikre at lignende hendelser ikke igjen skal kunne skje. Nødnumrene i Norge skal virke, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen.
Telenor opplyser at de skal gå grundig gjennom Nkom sin foreløpige rapport, og vil gi sitt tilsvar. Engebretsen peker på at myndighetene og mobiloperatørene bør jobbe sammen om nye og forenklede løsninger for å bedre robustheten i nødmeldingstjenesten.
– Vi opplever en god dialog med nødetatene, men vi etterlyser fra Nkom og øvrige myndigheter bedre samsvar mellom deres forventninger til sikkerhet og robusthet på den ene siden, og hva de bestiller og er villige til å betale for på den andre siden, sier Engebretsen.
Hun sier videre i en pressemelding at Nkoms lovtolkning, størrelsen på boten og konsekvensene av pålagte tiltak risikerer å gjøre det umulig for mobilselskap å drive nødmeldingstjenesten fremover.
– Vi har et felles mål om høyest mulig oppetid, men i rapporten måler Nkom oss opp mot andre krav enn de som ligger i de kommersielle avtalene som ble inngått med nødetatene. Jeg mener myndighetene og mobiloperatørene fremover bør jobbe sammen for en best mulig nødmeldingstjeneste, sier Engebretsen.
Engebretsen er positiv til Nkoms forslag om at flere aktører kan drive nødmeldingstjenesten, og avslutter med at hun derfor er bekymret for at Nkoms krav nå vil gjøre dette vanskeligere.
Hovedtrekk ved lovbruddene
I tilsynsrapporten er det dokumentert 22 overtredelser av lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven), sikkerhetsloven, ekomforskriften, nummerforskriften, klassifiseringsforskriften og virksomhetssikkerhetsforskriften.
- Telenor har ikke levert nødmeldingstjenesten ved flere hendelser høsten 2024 slik de er lovpålagt.
- Tilsynet har avdekket at Telenor ikke har gjennomført planlagt arbeid på forsvarlig vis. Tilsynet har også avdekket at Telenor ikke har hatt forsvarlig sikkerhet ved gjennomføring av planlagt arbeid knyttet til nødmeldingstjenesten.
- Nkom mener at Telenor ikke har gjort tilstrekkelige risiko- og sårbarhetsvurderinger knyttet til lovpålagt ansvar for hele verdikjeden til nødmeldetjenesten i Norge.
- Telenor har ikke sørget for at det er tilstrekkelig redundans, dvs. reserveløsninger, for sine tjenester. Det innebar for eksempel at hendelsen 13. november fikk større konsekvenser enn den ville ha hatt, dersom reserveløsninger hadde fungert slik de skulle.
- Det er heller ikke gjort en tilstrekkelig revisjon av underleverandør til Telenor Norges infrastruktur, og som har en avgjørende rolle i verdikjeden. Det er viktig at slike revisjoner gjennomføres for å sikre at underleverandørene følger opp krav og at de gjennomfører gode risikovurderinger knyttet til oppdragene.
- Telenor har heller ikke varslet myndighetene rettidig. Aktørene plikter å varsle til myndighetene innen 30 minutter når alvorlige hendelser skjer. Nkom opplevde under flere av hendelsene at media fikk informasjon før vi som ansvarlig myndighet ble informert om situasjonen
