AKTUELT | Dødsårsaker
Nye dødsårsakstall for 2024: Kreft mest utbredt – selvmord og fall øker
Kreft var den hyppigste dødsårsaken i 2024, etterfulgt av hjerte- og karsykdommer og fall. Samtidig økte antallet selvmord, mens færre døde av narkotika
Dødsårsaksregisteret fra Folkehelseinstituttet, som kategoriserer dødsfall i Norge i 2024, er nå publisert. Kreft, hjerte- og karsykdommer og fall dominerte statistikken. Totalt døde 11.470 personer av kreft, 10.025 av hjerte- og karsykdommer og 2.072 av ulykker.
Kreft
Kreft er den største enkeltgruppen av dødsårsaker. I 2024 ble det registrert 11.470 dødsfall som følge av ondartede svulster. Det er en økning fra 11.205 i 2023 og 11.128 i 2021.
Kreft i lunge, bronkie og luftrør var den mest dødelige enkeltformen og forårsaket 2.243 dødsfall. Deretter følger kreft i bukspyttkjertelen (954), tykktarm (1.215), prostata (832) og bryst (614). Andre vanlige dødsårsaker var kreft i lever og indre galleganger (330), endetarm og analkanal (346), eggstokker (271), leukemi (453) og malignt melanom i hud (326).
Noen kreftformer hadde få dødsfall, men økning over tid. Eksempelvis steg dødsfall av kreft i tynntarmen fra 73 i 2020 til 87 i 2024, og hudkreft (unntatt melanom) steg fra 58 i 2020 til 83 i 2024.
Hjerte- og karsykdommer
Totalt døde 10.025 personer av hjerte- og karsykdommer i 2024, omtrent på nivå med 2023 (9.986). Antallet var høyest i 2022 (10.448) og lavest i 2020 (9.576).
Akutt hjerteinfarkt var årsak i 1.370 dødsfall, ned fra 1.607 i 2021. Hjerneslag og hjerneinfarkt førte til 1.505 dødsfall, en økning fra 1.382 i 2022. Andre iskemiske hjertesykdommer – som angina pectoris og tidligere gjennomgått infarkt – utgjorde 2.008 dødsfall i 2024, en økning på over 25 prosent siden 2020.
Hypertensjon (høyt blodtrykk) førte til 1.025 dødsfall i 2024, mot 651 i 2020. Hjertesvikt og dårlig definerte hjertesykdommer sto for 1.119 dødsfall. Andre kategorier inkluderer hjerteledningsforstyrrelser (797 dødsfall), reumatiske hjertesykdommer (73), lungeemboli (112) og aortaaneurisme og -disseksjon (390).
Fall dominerer ulykkestatstikken
Det ble registrert 2.072 dødsfall som følge av ulykker i 2024. Det er noe lavere enn 2023 (2.182), men høyere enn årene før pandemien. Fall utgjorde den klart største andelen med 984 dødsfall, en økning fra 747 i 2020.
Forgiftningsulykker førte til 332 dødsfall, mot 439 året før. Drukning (utenom sjøtransport) førte til 76 dødsfall. Trafikkulykker på offentlig vei krevde 81 liv, en betydelig nedgang fra 110 i både 2022 og 2023. Andre transportulykker på privat eller uoppgitt vei utgjorde 32 dødsfall.
Andre årsaker var brann (32), kvelning (44), naturkrefter (27) og ulykker tilknyttet sjø- og luftfart. I tillegg ble det registrert 44 dødsfall som følge av senfølger etter tidligere ulykker.
Selvmordsøkning tredje år på rad
Totalt 727 personer tok sitt eget liv i 2024, en økning fra 710 i 2023 og 623 i 2022. Antallet var lavest i 2022 og har steget hvert år siden.
Den hyppigste metoden var hengning eller kvelning, med 365 dødsfall. Skyting og eksplosiver ble brukt i 80 tilfeller, mens 103 selvmord skjedde via forgiftning. Andre metoder inkluderte stikk-/skjæreskader (38), drukning (32) og sprang fra høyt sted (34). 75 dødsfall var klassifisert som «annen eller uoppgitt metode».
Året med flest selvmord tidligere var 1988 med 709 dødsfall. Etter en periode med nedgang, har tallene igjen økt. I 2023 ble det registrert 693 selvmord – det nest høyeste antallet noen gang.
Klart fall i narkotikadødsfall nasjonalt
Det ble registrert 303 narkotikautløste dødsfall i 2024, ifølge EMCDDA-definisjonen. Det er en klar nedgang fra 391 i 2023 og 333 i 2022.
Oslo hadde flest slike dødsfall med 45, etterfulgt av Rogaland (38), Vestland (30), Trøndelag (23) og Buskerud (23). Akershus hadde 20 tilfeller. Finnmark hadde fem narkotikadødsfall i 2024, ned fra seks i 2023. Flere fylker, som Østfold og Agder, hadde også nedgang sammenlignet med foregående år.
Nedgang i alkoholdødsfall etter toppår
Det ble registrert 400 dødsfall knyttet til alkoholbruk i 2024. Det er en nedgang fra 441 i 2023, men fortsatt høyere enn i 2021.
Akershus hadde høyest antall med 49 dødsfall, fulgt av Oslo (43), Rogaland (38), Trøndelag (37) og Buskerud (30). Enkelte fylker med mindre befolkning, som Finnmark og Troms, hadde henholdsvis seks og elleve alkoholrelaterte dødsfall.
Befolkningsvekst
Norges befolkning økte med 44.137 personer i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ved inngangen til 2024 bodde det 5.550.203 mennesker i landet. NRK skriver at fødselsoverskuddet var på om lag 10.000, og nettoinnvandringen drøyt 34.000.
Ifølge SSBs befolkningsframskrivning ventes Norge å passere 6 millioner innbyggere i 2040 – og nå 6,2 millioner innen 2100.
Dødsfall knyttet til demens fortsetter å øke, spesielt blant personer mellom 70 og 89 år. Dette henger sammen med at befolkningen blir eldre og flere overlever andre sykdommer. Særlig kvinner rammes, noe som ifølge FHI henger sammen med at kvinner lever lengre og sjeldnere dør av hjertesykdom og ulykker enn menn.
VG opplyser at covid-19 tok 510 liv i 2024, noe som tilsvarer en kraftig nedgang fra 1.276 dødsfall i 2023 og 2.858 i 2022.
Les dødsårsaksstatistikken i sin helhet på nettsiden til Folkehelseinstituttet.
