- Nå bruker jeg hjelm

Lillian Glomstad Øyen (17) tar ambulansefag ved Solør videregående. For noen uker siden hadde hun en sykkelulykke, og ble liggende en hel natt ute med hodeskader.

– Det blir godt å se igjen klassekameratene. De har vært en kjempestøtte etter ulykken, sier Lillian Glomstad Øyen (17).

Godt og vel tre uker etter den alvorlige sykkelulykken i Våler sentrum den 12. oktober, er den unge trønderjenta nå på bedringens vei.
– Ja, det går bedre med meg. Men det har tatt sin tid, sier 17-åringen, opprinnelig fra Kyrksæterøra, men de to siste årene bosatt i Hedmark.

På mandag skal hun begynne på skolen igjen i Våler, der hun tar på ambulansefag ved Solør videregående skole.
– Det gleder jeg meg til. Jeg har fått stor støtte fra medelevene mine, og det takker jeg for, sier skoleeleven.

Slo ansiktet i grusen

Det var da hun skulle besøke noen av venninnene på kveldstid den 12. oktober at det gikk galt. Lillian tok den mye brukte sykkelstien forbi og bak kommunelokalet i Våler.

Men det hun ikke visste, var at det pågikk tomtearbeid i området, og at det var gravd en dyp grøft tvers over sykkelstien.
– Jeg husker lite av det som skjedde, men jeg må ha fått hjulet i grøfta, flydd over styret og slått ansiktet hardt ned i grusen, forteller hun
– Jeg mistet bevisstheten, og vet egentlig ikke mye om hva som skjedde etterpå.

I ettertid er hun blitt fortalt at hun på et eller annet tidspunkt i løpet av kvelden må ha klart å kare seg bort til og inn i en vedskåle om lag førti meter unna ulykkesstedet.

Der ble hun liggende natten gjennom i fem høstkuldegrader, inntil hun ble oppdaget neste morgen av en beboer på stedet. Da var hun kraftig nedkjølt og fortsatt svært omtåket.

– Jeg må være glad for at jeg i hvert fall hadde ei skikkelig boblejakke på meg. Men jeg anbefaler ikke akkurat vedlass som madrass. Jeg hadde veldig vondt i nakken etterpå, sier Lillian, galgenhumoristisk.

Stygt skadd

Fra morgenen i vedskålen husker hun bjeffingen fra en hund, og noen som spurte hallo.
– Jeg husker også at noen fra politiet kom, og spurte om jeg hadde vondt. Og jeg husker at de prøvde å varme meg opp ved Våler legesenter. Men ellers har jeg glemt mye, også fra sjukehuset i Elverum, forteller Lillian Glomstad Øyen.

Det viste seg at hun hadde fått en kraftig hjernerystelse, og to små og en større indre blødning i hodet. I tillegg var en tann brukket, og hun hadde fått flere store kutt og sår i ansiktet, som gjorde at hele ansiktet hovnet opp.
– Jeg ble liggende på sjukehuset i fem dager Da skrev jeg meg sjøl ut, fortsetter Lillian.
I tida etterpå har hun for det meste vært hjemme på Tynset, der foreldrene nå bor.

– Jeg har hatt mye hodepine vært veldig sliten, og prøvd å slappe mest mulig av. Det går bedre nå. Legene har vært flinke. Og det er godt å kunne spise vanlig mat igjen, sier hun, og viser blant annet til en lang periode med yoghurt og brødbiter.

Opprettet blogg

Ennå gjenstår det å se hvor godt sårene i ansiktet vil gro. Hun anslår å ha fått sydd over 20 sting i ansiktet. Fortsatt gjenstår også tannlegebehandling og ny CT-kontroll.
– Jeg slapp heldigvis å operere for blødningene i hodet, sier Glomstad Øyen.

– Bruk hjelm

– Jeg angrer så klart på at jeg ikke brukte hjelm. For jeg har jo sykkelhjelm, og bruker den også på de lange turene. Men denne gangen tenkte jeg vel at det bare var snakk om en svipptur. Men heretter kommer jeg nok til å bruke hjelmen hver gang, sier Glomstad Øyen.
Og legger til at hun tror den første sykkelturen nå uansett blir ganske skjelven.

Som både ambulansestudent, og aktivt medlem i Røde Kors, har hun fått føle på kroppen hvordan det er å være akuttpasient, og å ha store smerter.
– Ja, jeg skjønner nok bedre hvordan pasienten har det. Men det er uansett ikke noe jeg kan anbefale noen, avslutter Lillian Glomstad Øyen.

Les hele saken i Østlendingen: - Nå bruker jeg hjelm