Med blålys og panser i Tsjad

De pansrede ambulansene på det norske feltsykehuset er på beredskap døgnet rundt for å rykke ut til skadet FN-personell i Abeché i Tsjad.

Les hele saken på Forsvarets nettside: Utrykning med blålys og panser

– Vårt oppdrag er å kunne rykke ut på ulykker i byen Abeché, som ligger like ved det norske feltsykehuset. Først og fremst skal vi støtte FN-personell, men vi håper vi kan hjelpe lokalbefolkningen også, sier løytnant Adelheid Nordhagen (34) fra Hamar.

Hun er vognkommandør på en av de pansrede ambulansene ved det norske feltsykehuset i Tsjad. Sammen med omlag 150 andre norske soldater skal hun være på beredskap for de rundt 7500 FN-medarbeiderne som tjenestegjør i landet.

Pansret ambulanse
– Vi studerte bykartet over Abeché nøye før vi reiste fra Norge for å være mest mulig forberedt. Men da vi kom ned hit var det meste annerledes, sier hun, og ler.

De pansrede ambulansene er bemannet av fire personer; en vognfører, en vognkommandør og to medicer. Som vognkommandør er Nordhagen sjefen på ambulansen.

– Vi er på femten minutters beredskap. Da blir vi kalt opp av operasjonssentralen, og får en rask orientering om oppdraget. Siden vi er i et konfliktområde er det ikke bare å kjøre ut av leiren uten å forberede seg, sier hun.

Derfor har de norske styrkene brukt mye tid på å rekognosere i byen.

– Målet er å bli godt kjent. I tillegg til dårlige kart er det mye folk, ingen skikkelige asfaltveier, og ofte veldig trangt for de store og tunge ambulansene, sier hun, og fortsetter:

– Den første dagen satt jeg bak i vogna og så veldig lite. Den andre dagen var jeg ansvarlig for ambulansen. Det var utfordrende. Da kokte det! Men etter en uke i byen gikk det mye bedre.

Møter regjeringsstyrker
I slutten av mai braket opprørere og regjeringsstyrker sammen i harde kamper bare få mil unna den norske leiren i Tsjad. Tusenvis av opprørere reiste fra sine hjembaser i Darfur og over grensen til Tsjad. Der fikk de motstand av regjeringsstyrkene, som hevder at 225 opprørere og 22 egne soldater ble drept i kampene.

– Det var rart å lese på Dagbladets nettsider at det hadde vært harde kamper bare noen mil fra der vi er. Vi merket ikke noe spesielt til kampene, men når vi kjører i byen ser vi tsjadiske soldater, sier Nordhagen.

– Den tsjadiske hæren kjører pickuper fullastet med tungt bevæpnede soldater. På taket er det ofte et maskingevær, og på sidene henger RPG-granatene klar, sier løytnant Stian Edvardsen (28) fra Fredrikstad.

Han er sykepleier i ambulansen, og understreker at soldatene – til tross for den tunge bevæpningen og den spente situasjonen – er vennlige overfor FN-soldatene.

– Jeg føler meg på ingen måte utrygg, sier han.

– Ikke part i konflikten
– Vi er ikke en part i konflikten. Dermed har vi få fiender i landet, sier oberst Jens Henrik Syversen, sjef for det norske bidraget, og utdyper:

– Det betyr ikke at vi kan lene oss tilbake. Men det er helt klart at vi har en helt annen situasjon i Tsjad, enn det vi for eksempel har i Afghanistan.

FN-operasjonens mål er å sørge for sikkerheten til flyktninger og hjelpeorganisasjoner i landet. Konflikten i Darfur-regionen i Sudan har drevet over 250 000 flyktninger fra hjemmene sine og over til nabolandet Tsjad. I tillegg er rundt 180 000 internt fordrevet i sitt eget land. Det store antallet flyktninger har ført til en akutt humanitær situasjon i Tsjad.

Hjelper hjelperne
– Flere hjelpeorganisasjoner er inne og hjelper flyktningene. Men de har store problemer med sikkerhetssituasjonen. Kriminelle kaprer bilene deres, bryter seg inn på kontorene deres og stjeler alt de kommer over, sier Syversen.

Det er årsaken til at FN opprettet MINURCAT II-operasjonen, som det norske feltsykehuset nå er en del av.

– Vi skal hjelpe hjelperne, og være nøytrale i forhold til de andre forholdene i landet, slår Syversen fast.

Forventer alle typer skader
– Vi har plass til en kritisk skadd pasient, og har i grove trekk det samme utstyret som en vanlig norsk ambulanse. Det vil si hjertestarter, oksygen, hjerteovervåkning og så videre, sier Edvardsen.

Ambulansen er en pansret Tactica, og det er første gang Norge benytter kjøretøyene i internasjonale operasjoner.

– Ambulansene er helt nye. De er designet spesielt til dette oppdraget, og har stor plass. Min jobb er å sitte bak i ambulansen og gi pasienten stabiliserende behandling sammen med en sanitetssoldat. Det viktigste er å komme raskt inn til feltsykehuset, og ikke kaste bort pasientens tid ute på skadestedet, sier han.

– Vi er forberedt på alt, men krigsskader vil nok ikke være det vanligste. FN-personell er ikke spesielt utsatt for krigshandlingene. Vi forventer likevel alt fra skuddskader til forstuinger, sier han.

– I byen er det trafikkbildet som er den største trusselen. Vi er godt forberedt på å møte trafikkulykker der FN-personell er innblandet.

Sykepleiere
Både Nordhagen og Edvardsen er utdannet sykepleiere, og jobber til vanlig i Forsvarets sanitet. De har lang erfaring fra både Forsvaret og sivile sykehus.

– Tidligere har jeg bodd et år i Angola. Da var jeg sykepleier for det svenske redningsverket, sier Nordhagen. Der var hovedmålet til hjelpeorganisasjonen å hjelpe lokalbefolkningen.

Når hun kommer tilbake til Norge skal hun videreutdanne seg til intensivsykepleier. Deretter håper hun å fortsette i Forsvaret som yrkesoffiser.