Hjerneslagprosjektet eSTROKE tildelt Legeforeningens kvalitetspris
– Det er en stor anerkjennelse av vårt felles arbeid, sier prosjektleder John Helge Flage ved Nordlandssykehuset og prosjektleder Maren Ranhoff Hov i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved Oslo universitetssykehus.
Det var de to prosjektlederne som tok imot Legeforeningens kvalitetspris, som ble delt ut på Legeforeningens landsstyremøte i Oslo 28. mai.
Opplæringsprogram og app
Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig.eSTROKE bygger på forskningen i den prehospitale hjerneslagstudien ParaNASPP, som var et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus. I forskningsprosjektet har ambulansepersonell i Oslo tatt i bruk kompetansekonseptet eSTROKE, med et e-læringsprogram og en app som er utviklet av stiftelsen. Med appen kunne ambulansearbeidere gjøre samme undersøkelse som slaglegene inne på sykehuset, den som på fagspråket kalles NIHSS. De testet dermed langt flere symptomer enn det som gjøres i FAST-undersøkelsen (fjes, arm, språk, tale), som er standardundersøkelsen i ambulansetjenesten i Norge. Og med appen har ambulansepersonellet sendt NIHSS-scoren og en symptombeskrivelse direkte til slaglegens vakttelefon.Resultatene fra studien ble publisert i det verdensledende tidsskriftet Lancet Neurology i 2023. Blant de viktigste funnen er at man fanget opp flere pasienter med milde slagsymptomer, og det ble spart tid inne på sykehus.
Nordlandssykehusets satsing på slagbehandling
Nordlandssykehuset har over år jobbet systematisk for å bedre behandlingen i alle ledd for pasienter med hjerneslag. I 2021 ble slagenheten ved Nevrologisk avdeling utnevnt til «Årets slagenhet» av Norsk hjerneslagregister. I 2022 tok Nordlandssykehuset som første helseforetak i bruk eSTROKE-konseptet, som et forbedringsprosjekt. I dag er eSTROKE innført ved alle de 20 ambulansestasjonene i Salten, Lofoten og Vesterålen, samt 330- skvadronen i Bodø.Det betyr at nevrologene på sykehuset i større grad jobber sammen med ambulansearbeiderne, og det fører til raskere og mer helhetlig behandling. Fagfolk fra Helse Nord IKT, Nordlandssykehuset og Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet en teknisk løsning der NIHSS-scoren fra ambulansen overføres direkte til journalsystemet DIPS inne på sykehuset.
Fra ambulansen rett inn i pasientjournalen
– Det har vært et omfattende innovasjonsarbeid. Og det er et stort arbeid å implementere dette, med ny teknologi og mange ansatte som skal ha opplæring og trygges i nye prosedyrer, sier John Helge Flage.I tillegg til å være prosjektleder for eSTROKE ved Nordlandssykehuset er han kvalitetsleder og intensivsykepleier, og tar selv vakter i ambulansetjenesten.– Senest i helga brukte jeg eSTROKE ute hos en pasient. Jeg sendte NIHSS-scoren til DIPS, slaglegen fikk telefon fra AMK om mulig hjerneslag, og kunne gå inn i DIPS og se. AMK satte opp en telefonkonferanse med slaglegen og ambulansepersonellet, og legen fikk et best mulig beslutningsgrunnlag. Det er fantastisk å se at eSTROKE fungerer som planlagt. Målet er at vi skal fange opp flere pasienter med hjerneslag, for å gi dem raskere behandling – som vi vet har stor betydning for dødelighet og funksjonsnivå etter et slag, sier Flage.
– Takk til alle som har bidratt
Sammen med sentrale fagfolk i prosjektgruppen kom han tirsdag for å ta imot Legeforeningens kvalitetspris for spesialisthelsetjenesten, som ble delt ut av Legeforeningens president Anne-Karin Rime.– Dette er en stor anerkjennelse av vårt felles arbeid. Jeg er stolt av alle ansatte som bidrar til forbedret håndtering av pasienter med mulig hjerneslag, hver dag og natt, helger og helligdager – ambulansepersonell, leger, sykepleiere og AMK-operatører. Sammen har vi klart å endre metode, for å få en bedre undersøkelse av slagpasienter. Også våre ledere i Nordlandssykehuset har støttet dette forbedringsarbeidet. Det har vært en enestående reise for å sette forskning ut i praksis på relativt kort tid. Det er et prosjekt som går på tvers av profesjoner og fagfelt: Mellom en ideell aktør og det offentlige, på tvers internt i sykehusene og mellom sykehus. Vi har lyktes med å rive ned siloene vi vanligvis har i helsevesenet. Vi får stadig forespørsler fra kommuner om undervisning, og de lurer på om dette kan innføres i kommunehelsetjenesten. Vi er spent på om Stiftelsen Norsk Luftambulanse videreutvikler eSTROKE-konseptet, sier Flage.
Også overlege og prosjektleder Maren Ranhoff Hov i Stiftelsen Norsk Luftambulanse trekker fram alle som på ulike måter har bidratt i arbeidet.– Dette er et utmerket eksempel på offentlig-ideelt samarbeid. Det unike med eSTROKE er hvordan en ideell organisasjon som Stiftelsen Norsk Luftambulanse tør å satse på forskning og utvikling, og bidrar til å bygge opp et fagmiljø og forskning på høyt nivå. Uten det ville ikke dette vært mulig. Og uten Nordlandssykehuset som første helseforetak som tok i bruk eSTROKE ville dette heller ikke vært mulig. Nordlandssykehuset har vært fremoverlente og innovative, med et fagmiljø som løftet prosjektet på IT-siden. Hun legger til:– Takk til alle som har bidratt, det er unikt at forskning blir implementert etter så kort tid. Takk til Prehospital klinikk og slagavdelingen ved Oslo universitetssykehus, som sammen med stiftelsen har gjennomført studien som er forskningsgrunnlaget for eSTROKE. Og takk til forskere og teknologimiljøet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som har ledet arbeidet med de tekniske løsningene, sier Ranhoff Hov.Nå er flere helseforetak i Helse Nord og andre steder i Norge i gang med å ta i bruk eSTROKE med et opplæringsprogram og en spesialutviklet app, og flere helseforetak står for tur.
