AKTUELT | Pasientkontakt
– Beredskapstiden kan brukes til kommunale helseoppgaver
Store deler av døgnet står ambulanser i distriktene i beredskap uten oppdrag. Jon-Ola Wattø foreslår at ambulansepersonell i distriktene kan avlaste kommunale helsetjenester i roligere perioder – en tanke som også omtales i den ferske stortingsmeldingen.
Artikkelen er åpen for alle ut 16. september
Forrige uke la regjeringen fram stortingsmeldingen Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus . Meldingen peker ut en ny retning for hvordan akuttkjeden og prehospitale tjenester skal utvikles framover. Et sentralt budskap er bedre samhandling mellom kommuner og helseforetak, og mer effektiv bruk av ressursene.
Avdelingssjef Jon-Ola Wattø for prehospitale tjenester i Helse Midt-Norge mener meldingen gir klare føringer for hvordan ambulansetjenesten i distriktene kan få en mer aktiv rolle, også når det ikke er utrykninger.
– Når vi har flere tjenester i vår region som har under ti prosent aktivitet, betyr det at vi har en beredskapstid på 90 prosent. Det innebærer svært lav pasientkontakt, sier Wattø.
Han viser til at dette ikke er bærekraftig verken faglig eller ressursmessig. Han mener det må tenkes nytt om hvordan ambulansetjenesten brukes, særlig i distriktene der aktiviteten er lav, men beredskapen må opprettholdes.
Fremtidige utfordringer
Wattø påpeker at selv om rekruttering og drift stort sett fungerer godt i distrikts-Norge i dag, peker utviklingstrekkene mot betydelige utfordringer i årene som kommer.
– Særlig om ti år kan mange kommuner stå i en situasjon hvor det blir langt vanskeligere å rekruttere både til kommunale helse- og omsorgstjenester og til ambulansetjenesten. Dette er også grundig belyst i Helsepersonellkommisjonens rapport, som peker på omfattende demografiske og strukturelle utfordringer for framtidens helse- og omsorgstjenester, sier Wattø.
Tendensene ser vi allerede.
– Skoler legges ned, og unge flytter til mer sentrale områder. Når både kommunen og ambulansetjenesten opplever utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, er det nettopp da man bør sette seg ned sammen og tenke nytt, i fellesskap.
Ønsker samarbeid med kommunene
Wattø ønsker å inngå samarbeid med kommuner som både har rekrutteringsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene, og samtidig har en ambulansetjeneste som står mye i beredskap.
– Tanken er at ambulansepersonellet i perioder uten oppdrag kan bidra i den kommunale helsetjenesten, særlig i legevaktsmedisin og med oppgaver som avlaster kommunen. På den måten får man brukt kompetansen bedre og gir de ansatte en mer meningsfull arbeidshverdag, sier han.
Han understreker at det fortsatt er fullverdig ambulanseberedskap det er snakk om.
– Det må være personell og kjøretøy som kan rykke ut straks det kommer en hjertesans eller en alvorlig hendelse. Men i mellomtiden kan de gjøre nytte for seg lokalt.
Ambulansepersonell har høy kompetanse innen akuttmedisin og er trent til å håndtere et bredt spekter av akutte situasjoner. Denne kompetansen gjør dem til en verdifull ressurs også i kommunale tjenester, for eksempel i samarbeid med legevakt. Et godt eksempel på dette er Rørosprosjektet, hvor ambulansepersonell allerede brukes aktivt i legevaktsarbeid og på den måten bidrar til bedre beredskap og mer effektiv bruk av helsepersonell.
I distriktskommuner der oppdragsmengden for ambulansetjenesten er lav, kan det være aktuelt å tenke nytt om hvordan denne kompetansen utnyttes. Ambulansepersonell kan få utvidede roller i det lokale helsetilbudet, og dermed bidra til å styrke helsetjenesten samlet sett, både faglig og beredskapsmessig. Vi snakker altså om en fullverdig ambulanse, men som jobber for både primær- og spesialisthelsetjenesten.
– I tråd med stortingsmeldingen
Stortingsmeldingen slår fast at ambulansepersonell i distriktene kan være en ressurs for kommunene når de ikke er på oppdrag. Målet er bedre ressursutnyttelse og tettere samspill mellom kommuner og helseforetak.
Wattø beskriver meldingen som en marsjordre.
– Jeg leser meldingen som et tydelig signal om å samarbeide og tenke nytt. Hvis vi skal ha en bærekraftig tjeneste i rurale områder fremover, er det å bruke beredskapstiden til mer samfunnsnytte den veien vi må gå, sier han til Ambulanseforum.
Han trekker paralleller til Rørosprosjektet, men mener det bør bygges videre med fullverdige ambulanser – ikke bare enmannsbetjente akutthjelperbiler.
– Vi må fortsatt kunne transportere en pasient som trenger innleggelse, for eksempel ved hjerneslag.
Forstår skuffelsen over responstid
I meldingen fremgår det også at regjeringen, i motsetning til Stortingets tidligere anmodning, ikke vil forskriftsfeste responstider i ambulansetjenesten. Dette er ifølge Helsedirektoratet ikke bærekraftig – verken økonomisk eller faglig.
– Jeg vet mange er skuffa over at responstid ikke ble lovfestet. Men ser vi inn i glasskula, med demografiske endringer, oppdragsmengde og rekrutteringsutfordringer, så er det rett og slett ikke bærekraftig å innføre 90-persentil som en juridisk forpliktende kvalitetsindikator. Det er ikke riktig medisin å ta, sier Wattø.
Red. anm.: 90-persentil innebærer at ambulansen skal være fremme innen gitt tid – for eksempel 12 minutter i by og 25 minutter i distriktene – i 90 prosent av tilfellene.
Helse Midt-Norge har per i dag ingen planer eller tydelig retning på dette området, ettersom tematikken ikke er forankret regionalt.
– Dette er derfor kun mine personlige refleksjoner etter å ha lest gjennom stortingsmeldingen. Likevel mener jeg at dette er en diskusjon som fortjener mer oppmerksomhet, spesielt med tanke på rekruttering, desentralisering og bærekraftige helsetjenester i hele landet, sier Wattø.
