Ambulansesaken – noe å lære av?

Tre år etter hendelsen er det blitt stille i mediene, står det Tidsskrift for Den norske legeforening i en kronikk.

Les også: Anbefaler alle å lese Schjenkens bok Jeg er ingen rasist

En mann ble slått ned og fikk alvorlig hodeskade. Han og familien opplevde en tilleggsbelastning da ambulansepersonellet ikke tok ham med. Helsepersonellet som var involvert i hendelsen fikk betydelige psykiske reaksjoner med yrkesskader og langvarige sykmeldinger etter medieeksponeringen.

Minutt for minutt
En mann fra Somalia ble slått ned i parken mens familie og venner var til stede. Ambulanse ble tilkalt kl 1710 og var på stedet kl 1713.

Etter en klinisk vurdering ville ambulansepersonellet kjøre ham til legevakten.

Etter at pasienten med hjelp hadde reist seg opp, urinerte han på en av ambulansearbeiderne og på bilen. Dette ble oppfattet som viljestyrt og som et atferdsproblem.

Ambulansearbeider A sa blant annet «din gris». Ambulansearbeider B sa til en politimann at «nå har toget gått for denne personen». Glasgow Coma Scale (GCS) ble vurdert til 14. Ambulansearbeiderne hadde en klar forståelse av at politiet ville transportere pasienten til legevakten.

Kl 1720 reiste ambulansen. Deretter la pasienten seg på gresset, og bildet som senere har versert i mediene ble tatt.

Politiet ringte etter en bil som var egnet for transport av urolige personer. Før denne kom, gikk pasienten inn i en drosje kl 1725.

Han gikk selv ut av drosjen og ble registrert på legevakten kl 1735. Kl 1810 ble han tilsett av lege.

Kl 1838 bestilte legevakten ambulanse på kode 2 (haster) til Ullevål universitetssykehus.

Dette ble oppgradert til kode 1 (akutt) kl 1857.

Ambulanse ankom legevakten kl 1903 og sykehuset kl 1913. Etter innleggelsen ble hjerneblødning diagnostisert, og pasienten tilkoblet respirator kl 2300.

Medieeksplosjon og vendepunkt
Saken nærmest eksploderte i mediene, og hovedanklagen gikk ut på at pasienten ble nektet behandling som følge av rasisme.

Journalistene Kjetil S. Østli og Astrid Hexeberg fikk Schibsted Journalism Award for beste fortellende journalistikk for artikkelen «En stemplet mann» i A-magasinet, etter at de som de første hadde redegjort for hvordan situasjonen ble opplevd av en av ambulansearbeiderne, over ett år etter hendelsen.

Ledelsens håndtering
Det var lite kontakt og lite støtte fra sykehusets øverste ledelse, noe som viser hvor vanskelig det kan være å forsvare sykehuset og ansatte samtidig.

Sykehusets ledelse og fagforening har et særlig ansvar for å forsvare den ansatte. Sykehuset har en støttegruppe med psykiatrisk, sykepleiefaglig og juridisk kompetanse for ansatte. Støttegruppen var ikke aktivt oppsøkende i den akutte fasen, men ga langvarig oppfølging til dem som tok kontakt. Ved så alvorlige belastninger bør det etter min mening være en mer aktiv tilnærming.

Ansatte som har vært utsatt for særlig store påkjenninger, bør tilbys aktiv og oppsøkende helsehjelp.

Les hele kronikken i Tidsskriftet