Victoria gir stemme til ambulansetjenesten etter at hun mistet sønnen Nathaniel Emilian (4) 

Helse Midt-Norge ønsket å lage en film som gir publikum innsikt i ambulansetjenesten. Avdelingssjef for prehospitale fellestjenester, Jon-Ola Wattø, forteller at han ønsket å skape yrkesstolthet i ambulansetjenesten.

– Ikke minst ønsket vi å vise at ambulansetjenesten i dag ikke er det vi en gang var. Vi er ikke lenger et rent transportyrke, men har tatt et stort steg videre. Det å framsnakke yrket vårt, skape stolthet og vise hvem vi er i dag, var viktig, sier Jon-Ola.

Du kan se hele videoen nederst i artikkelen

Mange turer til sykehuset

Da Jon-Ola tok kontakt med Victoria for å bidra til videoen, ante han ikke at hun hadde en sterk personlig erfaring med ambulansetjenesten. Dette satte et ekstra preg på sangen hun skrev for filmen. Victoria mistet sin sønn Nathaniel Emilian etter en hjertestans, og har brukt musikken som en del av bearbeidelsen i etterkant.

– Jeg hadde en sønn som var alvorlig syk. Det ble mange ambulanseurer til sykehuset. Vi bodde hjemme, men det var mye fram og tilbake den tiden han var syk, helt til han var fire år, forteller Victoria.

– Det kunne bli opptil tre-fire turer med ambulanse i måneden. Hver gang jeg ringte etter ambulanse, visste jeg at de kom raskt. Det ga meg en trygghet i en vanskelig tid, fortsetter hun.

Hun minnes spesielt en dramatisk episode da de kjørte gjennom tunnelen fra Blindheim Nathaniel Emilian sluttet å puste. Bilen stoppet midt i tunnelen mens rushtrafikken passerte i høy hastighet, og de startet gjenoppliving på stedet.

– De minuttene føltes som en evighet. Ambulansen kom etter kanskje fire minutter og tok over. Vi hadde mange slike episoder, men denne sitter spesielt sterkt i minnet, sier Victoria med et alvor i stemmen.

Skrev som en hyllest

Victoria har tidligere skrevet sangen «I dine auge» til Nathaniel Emilian.

– Den var til ham. Men «Løfta» er den første sangen jeg har skrevet som er en hyllest til hjelpen vi har fått. Musikk har vært min måte å bearbeide sorgen på. Gjennom sangen kunne jeg uttrykke takknemlighet for de som sto ved vår side i de tøffeste stundene. Jeg er veldig glad for at jeg fikk denne muligheten, sier hun.

To av Victorias nære venner jobber i ambulansetjenesten, og de ble venner gjennom tiden da sønnen var syk.

I 2016 sovnet Nathaniel Emilian inn, hjemme.

– Det ble startet hjerte- og lungeredning. Så kom ambulansen, og de jobbet i 45-50 minutter. De ønsket virkelig å prøve, forteller Victoria.

– En av ambulansearbeiderne var på min alder, litt over 30. Vi skulle kjøre inn til sykehuset, og jeg fikk sitte bak i ambulansen og holde sønnen min.

Hun stopper opp et øyeblikk før hun fortsetter:

– Jeg husker at han sa at dette var ganske tøft for ham, med tårer i øynene. Han hadde selv en sønn som var akkurat like gammel og som het det samme som min sønn. Jeg syntes det var så fint at han var ærlig om det. At han ikke bare var profesjonell og beklaget at det var slik det var, men viste følelser. Vi er mennesker, og vi synes dette er vanskelig.

Det å gjøre forskjell

Tilbakemeldingene etter videoen og musikken har vært mange, og alle er positive.

– Videoen viser hvor ambulansetjenesten er i dag, og hva den er. Den er ment å framsnakke den prehospitale tjenesten og vise mer avansert behandling og medisinering, sier Jon-Ola.

Han legger til:

– Det er historier som Victorias som minner oss om hvorfor vi gjør det vi gjør. Vi er stolte over å kunne utgjøre en forskjell.

Se videoen med tekst