Foto: Alexander Blum

Du sitter hjemme og slapper av, plutselig så får du et illebefinnende, tar deg til brystet og faller om. Kona ringer 1-1-3 og etter ei kort stund kommer det tre brannmenn på døra med en gul sak de har fått av Norsk luftambulanse som skal fikse deg ved hjelp av en god dose strøm gjennom kroppen.

Av Dag Botnen, brannsjef i Hallingdal brann- og redningstjeneste

Les også: Kortversjon av innlegget her

Eller kanskje du ringer 1-1-0 fordi det begynner å brenne i kjelleren og denne gangen kommer to ambulansemenn med hvert sitt pulverapparat og skal slukke brannen? Dette kan vel ikke være akseptabelt... Eller er dette bedre enn ingenting!?

Innledning
First Respond er på full fart inn i Norge der brannvesenet skal rykke ut på helseoppdrag og på denne måten redde liv. Jeg er sikker på at vi vil redde flere liv i First Respond-oppdrag enn det vi gjør ved branner, og slik sett burde vi være sikre på at vi nå er på rett vei. Hvorfor har jeg da en dårlig magefølelse for dette?

Det er flere problemstillinger som bør diskuteres før vi kaster oss for fullt inn i ”First respond”-bølgen som skyller innover norske brannvesen. Vi vil prøve å belyse noen av problemstillingene her.

Som brannvesen skal vi gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for å identifisere lokal risiko og organisere en beredskap i forhold til dette. I dag er vi like mye en redningsetat som en brannetat, og på denne måten kan vi forsvare hjertestartere, medisinsk oksygen m.v. Videre er det vår og andre si plikt å utnytte de samlede ressursene som finnes til en hver tid og kanskje også vår plikt å ha First respond da vi er innsatsetat i andre akutte ulykkessituasjoner!?!

Spørsmålsstillinger

Hva er First Respond? Mange brannvesen opererer med First Respond og bruker gjerne begrepet fremskutt enhet i samme åndedrag. Det er ulike definisjoner på hvordan First Respond skal organiseres, hvilke utstyrspakker og hvilken opplæring mannskapet skal ha. Bør ikke dette standardiseres ettersom det er på full fart inn i brann-Norge? Og hvem tar tak i dette?

Profesjon. Er vi kompetente til å utføre førstehjelpstiltak? Generelt så vil mange si at det er jo mye bedre at det blir utført førstehjelp av noen som kan dette til en viss grad, enn at det ikke blir utført førstehjelp i det hele tatt. Problemstillingen kommer gjerne der vi står overfor en hendelse som vi ikke er i stand til å håndtere da vi ikke har nok skolering i faget. Vil det da komme en erstatningssak på lik linje med disse brannene som vi har slukket på en ”dårlig” måte? En ting vil være å yte bistand som en sivilist, men når man tar på seg slike oppgaver i erverv av sitt yrke, så vil og må det være større krav til tjenesten!

Total beredskap. Vil brannvesenet i sin iver til å opprette en First respond-enhet medføre at helseforetakene ser sitt snitt i å redusere sin beredskap? Det er et tankekors at der det er etablert slike enheter så går mengden av oppdrag veldig fort oppover. Helseforetakene er opptatt av kroner og ører og det er en stadig diskusjon på hvor mange ambulanser det skal være i distriktene. Kanskje vil helseforetakene synes at denne vurderingen er lettere hvis First respond er opprettet. Lettere i den grad at man kan ta ut av tjeneste en eller to ambulanser til? Dette er negativt hvis helseforetakene ser sitt snitt i å kutte ytterligere i beredskapen enn det som allerede mange ser på som rasering av den helsemessige beredskapen, og da spesielt i strøk i Norge som har ikke har for mye asfalt og høyhus!

Ser vi parallellen med utviklingen for vakt i politiet så er det i flere distrikt ingen politi på innsatssted den første timen så sant det ikke er alvorlig nok. Og når det først kommer en betjent, så er han som oftest alene eller i beste fall sammen med en kollega. Årsak: økonomi og så gjør jo brannvesenet jobben på en akseptabel måte likevel. Vi ordner ordenstjenesten, har innsatslederrollen og registrerer til og med vitner, beskriver hendelsesforløp m.v. Kan vi risikere at vi havner der innenfor helse også? At vi gradvis overtar deres oppgaver?

Egen eksistens. Har en følelse av at en del brannvesen tar på seg mange oppgaver utover primæroppgavene i brannvernloven § 11. Er dette for å forsvare egen eksistens og det å dokumentere høy aktivitet og for igjen å bruke dette inn mot budsjettforhandlinger m.v.?

Kostnad. Hva koster det å ha en First Respond-tjeneste? Det er ikke bare å si at f.o.m. i dag så er vi et First respond-brannvesen! Det ligger kostnad i kurs, opplæring, øvelser, administrasjon, eventuelt ekstra beredskap hvis arbeidsmengden øker, utstyr utover det som i dag er standard brannutstyr m.v. Hvem tar denne kostnaden? Denne kostnaden kan bli stor etter hvert som denne tjenesten blir benyttet. Å ta betalt for tjenesten kan være med på å forebygge nedbygging av annen helseberedskap.

Ansvar. Kommunen har ansvar for den totale helseberedskapen i kommunen. Er de i stand til å samordne sitt ansvar med helseforetakene og brannvesenet? Er det feil fokus å etablere ordninger i brannvesenet fordi det er et behov for førstehjelpsberedskap i kommunen? Fokuset må være at politiet etablerer ordninger for å kunne håndtere sitt ansvarsområde. På samme måte må helseforetakene organisere sin beredskap på en slik måte at vi får nødvendig kvalifisert hjelp den dagen vi trenger dette. Er det ikke riktig at vi må jobbe for å få en ambulanseberedskap i kommunen fremfor å si at siden det ikke er ambulanse så etablerer vi selv en ordning?

Avslutning
Så for å prøve å avslutte denne artikkelen; Vi frykter at vi på sikt kommer i samme situasjon som vi har i dag forhold til vår ordensmyndighet som ”ikke er tilstede lengre”. Helseforetakene legger ned en ambulanse her og en der samtidig som de bruker ambulanser til transportoppdrag og blottstiller regionen for akuttmedisinsk personell.

Til sammenligning så har Finland hatt en ordning med First respond i mange år. Hvilke erfaringer de har med dette er verdt en studie i seg selv. Det er fra midten av 70-tallet og frem til 2005 vært en økning fra vel 20.000 til i underkant av 100.000 first-respond-oppdrag. De har etter hvert krevd betaling for alle first respond-oppdrag og får i dag betalt ca. 9 av 10 oppdrag. Finland har også ambulansetjeneste med i grunnutdanning for brannkonstabelen. Dette studiet kan være interessant å søke midler fra NBLF sitt reisestipend for å få gjennomført. Vi trenger ikke å gå i de samme fellene som de har gjort, men trekke de positive erfaringene fra deres mangeårige arbeid.

Hva kan en føreløpig konklusjon være? Hvis dette er et supplement til eksisterende beredskap og noe som kan være med på å øke sikkerheten ytterligere for kommunens innbyggere, da må dette være et riktig tiltak så sant at hjelpen er ”profesjonell” og at dette er finansiert slik at det ikke går ut over annen beredskap. Blir First respond noe som erstatter annen beredskap, så bør varsellampene begynne å blinke.

Det er mange spørsmål og få svar i denne artikkelen. Jeg utfordrer Helseforetakene, DSB og NLA til å komme med noen avklaringer på overnevnte problemstillinger.