Hopp til hovedinnhold


”Ulovlig” organisering av ambulansetjenestene

De fleste norske ambulansetjenester er organisert i tråd med gammelt lovverk og forståelse. Det er problematisk synes Helsedirektoratet.

De fleste norske ambulansetjenester er organisert i tråd med gammelt lovverk og forståelse. Det er problematisk synes Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet arrangerte derfor denne uken en konferanse om rettstatus og ansvar etter at ny helsepersonellov, spesialhelsetjenestelov og forskrift om legemiddelhåndtering trådte i kraft. ”Ansvar og organisering i spesialhelsetjenesten med særlig fokus på akuttmedisinske tjenester .”

Det var i 2001 ny helsepersonellov trådte i kraft, og legeloven og kvakksalverloven ble opphevet, men likevel henger ikke organisering og kontraktsbruk med i tidens krav.

Hovedinnlegget sto Anne Christine Breivik, seniorrådgiver og jurist i Helsedirektoratet for.

Medisinsk systemansvarlig er historie
Hennes hovedpoeng er at med de nye lovene er ansvarsposisjonene tydeliggjort på en slik måte at det alltid er virksomhetsleder (VL) som står ansvarlig i forhold til organiseringen av en tjeneste. Derfor blir begrepet medisinsk systemansvarlig ikke korrekt.

De som har vært kalt medisinsk systemansvarlig kan ifølge loven ha en rådgivende funksjon, men de kan ikke stå ansvarlig for det medisinske systemet, det er VLs ansvar å se til at det medisinske systemet er bra nok. Begrepet medisinsk systemansvarlig tilhører dermed visstnok historiens skraphaug.

Forsvarlighetskrav og delegering
De nye lovene stiller også nye krav til forsvarlighet. Dette er ikke lenger knyttet til yrke. Det ansvar som ble fjernet fra legene ble forankret i tjenesten. Det er altså tjenesten, ikke legene, som kan bli stilt til ansvar. Virksomhetsleder har for eksempel ansvar for at delegering og sertifisering er forsvarlig organisert, og må ha en rådgiver med medisinskfaglig kompetanse om de ikke har kompetansen selv.

Hva menes med ansvar? Det er erstatningsansvar, strafferettslig ansvar og konstitusjonelt ansvar. Ansvar handler derfor ikke om kompetanse, men er noe man får i kraft av sin posisjon, stilling eller eierskap. Bytt ut ordet ansvar med skyld – den som har ansvar har også skyld om noe ikke fungerer.

Med de nye lovene finnes det to rettssubjekter: Eier/ledelse i helseforetaket/tjenesten og det enkelte helsepersonell/profesjonsansvaret som bygger på autorisasjonen.

Med de nye lovene må altså VL stå til ansvar for om delegeringer og sertifiseringer fungerer bra nok.

Større krav til kontrakter
De nye lovene medfører større krav til kontrakter mellom helseforetak og private drivere, av hva de skal utføre av tjenester og hvordan.  Helseforetaket må ha stilt de nødvendige krav i avtalen. Helseforetaket er avhengig av en skikkelig kontrakt for å kunne regulere den private tjenestyter, for de har ikke instruksjonsmyndighet.
- En umulig oppgave, ble det sagt fra salen.

Fordi helseforetaket er et rettssubjekt og anbudsyter et annet rettssubjekt er det VL i den private tjenesten som står ansvarlig når det gjelder om det medisinske systemet og delegeringen er bra nok. Siden Helseforetaket ikke har instruksjonsmyndighet, kan VL for eksempel sikre seg ved at de har rådgivere i sin organisasjon med legebakgrunn.

Det var ikke bare Helsedirektoratet, de som tegner kartet, som fikk ordet. Noen var satt til å fortelle om hvordan terrenget faktisk fortoner seg i virkelighetens verden. Åge Westlie, divisjonsdirektør i Sykehuset Innlandet, fastslo at direktoratet og helseforetakene lever i to forskjellige verdener.

- Det imperativt normative møter det rølpete empiriske, samstemte Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Statens helsetilsyn.

Skal se på paragraf 7
Særlig ble §7 i legemiddelhåndteringsforskriften angrepet som ikke i tråd med terrenget av flere. Det står om krav til istandgjøring og utdeling av legemidler at det gjøres fra ordinering gjort av lege eller annet helsepersonell med rekvireringsrett til pasient.

Med alle de medisinene som deles ut av ambulansepersonell, blir det umulig å ha godkjenning av lege hver gang. Helsedirektoratet lovte å se nærmere på paragrafen.

NTS kvalitetssjef etterlyste kvalitetsindikatorer å styre etter, og tilgang til sykehusets avvikshåndteringer for å kunne utvikle videre kvalitet.

Det ble også nevnt om Ambulanseforums konferanse kunne være et forum hvor man kan finne fram til en nasjonal enighet om utsjekk av protokoller. Samtidig snakket helsetilsynet om nødvendigheten av lokale tilpasninger. Dette er ikke lett.