– Vi pleier ofte å si at hvis det ikke hadde vært ruspasienter, hadde vi nesten vært arbeidsløse, sier Dag Jacobsen, avdelingsleder ved Medisinsk intensivavdeling ved OUS Ullevål i et intervju til Dagens Medisin.

Under pandemien har han i flere omganger vært ute og advart politikere og befolkning om å ta grep for å begrense belastningen for å spare på intensivressursene.

Nå vil han ut med et nytt budskap som også handler om å redusere trykket på avdelingen, men denne gang gjelder det noe mer dagligdags.

Resultater fra en fersk doktorgradsavhandling viser en fellesnevner for en stor andel av pasientene ved intensivavdelingene på Ullevål og Diakonhjemmet sykehus:

Dataene i studien er innhentet over et års tid fra 2014 og 2015, og inkluderer 861 pasienter.

De vanligste diagnosegruppene blant pasientene var traume, kardiovaskulær sykdom og blodforgiftning (sepsis).

Blant pasientene med traumer, det vil si skader på kroppen som følge av ytre påvirkning, var hele én av tre pasienter påvirket av alkohol eller narkotika da skaden skjedde.

I avhandlingen er det også sett på hvor mange av pasientene som hadde en underliggende rusbrukslidelse.

Dette gjaldt 26 prosent av pasientene – 16 prosent med alkohol og 10 prosent med narkotika.

Tallene var noe høyere enn det avdelingsleder Dag Jacobsen, som har vært hovedveileder på oppgaven, hadde forventet. Men han var likevel ikke så overrasket. Han mener at dette tyder på at det er rom for bedring:

– Vi vet at intensivbehandling er den dyreste delen av helsetjenesten å drifte. Litt avhengig av hvordan du regner koster det opp mot 50.000 kroner i døgnet å ha en person innlagt her. Da er det viktig for oss å se på om det er noe vi kan gjøre for å redusere antallet innleggelser.

Anestesilege Karen Hunting Tollisen har skrevet doktorgradsavhandlingen. Hun disputerte tidligere i år.

– Det er velkjent at alkohol og narkotikarelatert sykdom og skader er vanlige hos intensivpasienter, men det har vært begrenset kunnskap om omfanget av slike tilstander hos norske intensivpasienter.

537 av pasientene var innlagt med en medisinsk årsak, 324 ble innlagt med en kirurgisk årsak. To tredeler var menn.

Tollisen peker på at ett av hovedfunnene er at pasientgruppen er bred og sammensatt.

Historisk har det ofte vært vanlig å tenke på rusrelatert sykdom som et problem som rammer et fåtall individer som for eksempel tunge narkomane med overdoser og middelaldrende menn med alkoholrelatert leversvikt.

– Det kan blant annet være av betydning for å øke bevisstheten hos helsepersonell, så færre pasienter overses.

Det var en rusrelatert årsak til innleggelse i overkant av halvparten av tilfellene. Tollisen trekker frem at akutt rus er en betydelig faktor.

– De aller fleste innleggelsene med rusrelaterte årsaker skyldtes akutt ruspåvirkning.

Flertallet grunnet alkohol. Av disse var mange relatert til skader og ulykker – det vil si tilstander som også kan involvere andre «uskyldige», sier legen.

Hun spør seg om tilnærmingen til pasientgruppen bør utvides fra et individuelt fokus til et samfunnsmessig perspektiv som inkluderer konsekvenser for andre, og ressursbruk.

– Det kan kanskje øke bevisstheten og motivasjon hos politikere og helsepersonell til å gi pasientgruppen økt oppmerksomhet og ressurser.

Les mer om studien og resten av saken på Dagens Medisin sine nettsider.