Hopp til hovedinnhold


Sentralisering gir dårligere politi

Responstiden til politiet er fortsatt for dårlig, det viser tragedien i Årdal. Men erfaringene vi har gjort i Sverige viser at sentraliseringen av politiet som nå vil komme antakelig vil gjøre responstiden enda verre, skriver Politiforsker ved Linköpings Universitet Stefan Holgersson i en kronikk hos NRK Ytring.
Les også: Frykter at tregt politi skal koste liv
Bakgrunn: Brannmenn pågrep drapsmann med pulverapparat og Ambulansearbeidere teipa sikta på hender og føtter
Mer om Årdal-drapene: Brannfolkene frustrert av å vente på politiet og Pål overmannet den trippeldrapsiktede 30-åringen
Etter tragedien i Årdal denne uken, hvor tre mennesker ble drept med kniv under en busskapring, har debatten om politiets beredskap på ny blitt aktualisert.
Det tok 1 time og 11 minutter før politiet kom frem til åstedet. Både dårlige varslingsrutiner og at politiet valgte å kjøre en omvei, fordi de feilaktig trodde raskeste vei var stengt, har blitt identifisert som årsaker.
Når det nå ligger an til en ytterligere sentralisering av politiet i Norge, vil tilhengerne hevde at dette vil gjøre beredskapen bedre. Jeg mener tvert imot.

Lokal forankring

Min forskning på det svenske politiet viser at de negative konsekvensene av ulike sentraliseringer ofte blir større enn de positive effektene. Og beslutningstagere har vist seg å ha en overdreven tro på effektene av det å sentralisere en virksomhet. Sentraliseringer fører til økt administrasjon og mindre lokal forankring. Det blir rett og slett lengre avstand mellom borgerne og politiet, og færre politifolk som driver med operativ virksomhet.
En god forankring i lokalsamfunnet er selvsagt viktig for tilliten til politiet. Svikt i kjennskap til lokale forhold og personer øker risikoen for at politiets bedømmelser blir mindre vellykkete, og at utrykningstidene øker.
Det jeg har konstatert i det svenske politiet, er at politipatruljer blir en slags tilfeldige gjester som dukker opp på de stedene som tidligere har hatt eget politi. Antall intervensjoner synker og politiet får ikke den informasjonen som man før hadde tilgjengelig. Det blir dermed vanskeligere å løse og forebygge forbrytelser.

Kjennskap til steder og personer

En sentralisert løsning bygger på at borgere kan levere inn informasjon som stemmer med mottakerens behov. Man må rett og slett kunne angi en nøyaktig adresse. Når noen ringer og vil ha hjelp er de ofte stresset og uklare. Man kan lett for eksempel få opplysningen at gjerningsmannen «har løpt fra stedet der pølseselgerne pleier å stå, opp mot skråtaket ved den gamle kinoen». Når informasjonen ikke finnes på kartet, blir lokalkjennskap hos politiet avgjørende.
Les hele kronikken hos NRK