Hopp til hovedinnhold
Prosjekt Oppfølging av førstehjelper. Foto: Svein Lunde, SUS


Etter å ha gitt hjerte- og lungeredning til datteren, trengte Elisabeth hjelp selv

Hvert år yter tusenvis av nordmenn førstehjelp til personer etter ulykker, hjertestans og anfall.

Ifølge tall fra Helsenorge.no får for eksempel rundt 3000 mennesker i Norge uventet hjertestans utenfor sykehus. Over 80 prosent blir forsøkt reddet av folk som var på stedet før ambulansen kom, skriver Sykepleien.

Når ambulansen har kjørt av sted, kan hjelperne stå alene igjen med voldsomme inntrykk som preger dem i lang tid. Enkelte sliter med skyldfølelse for å ha gjort noe feil, eller ubesvarte spørsmål om hvordan det gikk med den de hjalp.

Ifølge en doktorgradsavhandling fra 2018 av Wenche Torunn Mathiesen rapporterer førstehjelpere om blant annet søvnvansker, mareritt, angst, flashbacks, vekttap og konsentrasjonsvansker.

Søndag på skøyteisen

Søndagen i januar hadde begynt så fint for Elisabeth Fallentin og barna. Sammen med tre andre familier har de dratt ut til Melsvatnet på Jæren for å stå på skøyter. Det er første dag med sikker is.

Da det er tid for lunsj, skal Thea bare ta en siste runde kappløp med en venninne. I en sving går det galt.

Hodet smeller i stålisen.

Thea har på hjelm, men Fallentin mistenker at den kan ha sklidd opp.

Jenta blir liggende og går inn i et krampeanfall.

Fallentin er raskt ute hos datteren. Barnet er bevisstløs. Kjeven er låst. Hun puster ikke.

– Vi forsøkte å få lagt henne i stabilt sideleie, men hun ristet så mye at vi måtte gi opp, forteller Fallentin til Sykepleien.

Oppfølging av førstehjelpere

Helsepersonell får ofte tilbud om debrifing og kollegastøtte etter dramatiske og tragiske hendelser som skjer i jobbsammenheng. For dem som trår til utenfor helsevesenet, har det vært dårligere stilt.

Frem til nå.

Etter initiativ fra forsker og tidligere luftambulanselege Conrad Arnfinn Bjørshol, har nemlig SUS etablert et gratis lavterskeltilbud med oppfølging av førstehjelpere som trenger det.

Tilbudet fra SUS hevdes å være verdens første av sitt slag i offentlig regi og er tilknyttet den nasjonale førstehjelpsstrategien «Sammen redder vi liv», etablert av Helsedirektoratet i 2017 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Til nå har rundt tjue personer benyttet seg av tilbudet – den yngste 17 år, den eldste over 70.

Noen søker hjelp til å bearbeide ferske opplevelser. For andre ligger hendelsene lenger bak i tid. En ønsket å snakke om noe som skjedde for 30 år siden.

– For mange er skyldfølelse hovedproblemet, forteller Øvstebø.

– De tenker at de burde ha gjort mer og tenker gjerne ikke på at det er mange andre faktorer helt utenfor deres kontroll som også påvirker utfallet til pasienten. Det kan være ting som pasientens alder, underliggende sykdommer, om pasienten hadde sjokkbar rytme, hvor lang tid det tok før ambulansen kom, og mye mer.

Øvstebø understreker at man ikke trenger å selv ha utført førstehjelp for å benytte seg av tilbudet.

– Noen kan ha blitt handlingslammet og ikke klart å gjøre noe. De kan også trenge noen å snakke med.

Spørsmål om sirener og hjertestarter

Det kan variere mye hva førstehjelperne trenger hjelp til, og hvor preget de er av opplevelsene.