Endringer i lovverket gir varslere tydeligere vern

Fra 1. januar er blant annet lovverket rundt varsling endret. Regjeringen og Stortinget ønsker med dette å styrke arbeidstakernes vern ved varsling, samt å gjøre tidligere regelverk tydeligere, skriver Sykepleien.

Arbeidsgivers plikter

Arbeidsgivere har blant annet fått en aktivitetsplikt. Det betyr at når det er mottatt et varsel, må det settes inn tiltak. Arbeidsgiver kan ikke lenger holde seg passiv, men må ta tak i varselet innen rimelig tid.

Her er kort oppsummert arbeidsgivers plikter ifølge arbeidsmiljøloven:

  • å verne arbeidstakerens identitet
  • at alle arbeidstakere, særlig arbeidstakeren som har varslet og den det varsles på, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
  • at den som varsler, ikke blir utsatt for gjengjeldelse eller annen form for straff eller sanksjoner
  • at det kritikkverdige forholdet opphører
  • Hvis varselet gjelder deg som arbeidsgiver, har du de samme rettighetene som andre som får et varsel rettet mot seg.

Arbeidsgiver har i tillegg ansvar for:

  • å følge opp alle varsler, også anonyme
  • å legge til rette for et generelt godt ytringsklima på arbeidsplassen
  • å utarbeide rutiner for varsling, for saksbehandling ved mottak av varsel og for behandling og oppfølging av varsling
  • å verne varslerens identitet og sørge for at både den som varsler og den det varsles om, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
  • å sørge for at alle arbeidstakere til enhver tid har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Kilde: Arbeidstilsynet

Arbeidstakers plikter

Ansatte har rett og plikt til å varsle om forhold på arbeidsplassen som kan være lovstridige eller kritikkverdige. Ifølge arbeidsmiljøloven er det hovedsakelig tre måter dette kan gjøres på:

  • Du kan varsle internt direkte til arbeidsgiver, eller du kan melde fra til tillitsvalgte, verneombud eller eventuelt advokat.
  • Arbeidstakere kan også varsle eksternt til tilsynsmyndigheter, som for eksempel Fylkesmannen eller Arbeidstilsynet.
  • Du kan også varsle mediene eller offentligheten for øvrig dersom: A) arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet, B) varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

Ifølge Arbeidstilsynet betyr begrepet «aktsom god tro» i denne sammenhengen at du må ha grunn til å tro at det er snakk om et lovbrudd, og at påstandene er riktige.

Med begrepet «kritikkverdige forhold» menes det at varselet dreier seg om:

  • fare for liv eller helse
  • fare for klima eller miljø
  • korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  • myndighetsmisbruk
  • uforsvarlig arbeidsmiljø
  • brudd på personopplysningssikkerheten.

Les mer om saken hos Sykepleien

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.