Ole Kristian Andreassen jobber fulltid som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.

Statistikken viser at i Norge trenger mellom 4 og 6 prosent av de nyfødte noe hjelp for å komme i gang med å puste selv. Mellom 6 og 10 prosent trenger stimulering og tørking

– Ja, det er skrekkscenarioer for de fleste – en syk mor som føder et livløst barn. Man får angst for å gjøre feil og det er en stressende situasjon, svarer Monica Thallinger, dagens podkastgjest.

Statistikken viser at ved enhver fødsel så må man være klar til å hjelpe barnet, og man kan ikke forutsi på forhånd, selv ikke inne på sykehus, hvilke barn som vil trenge hjelp.

– Derfor er det viktig å kunne de basale tingene, og det er ikke så vanskelig om man gjør ting til riktig tid, beroliger hun.

Thallanger har en doktorgrad i nyfødtresuscitering fra lavressursland, og uvanlig stor erfaring med gjenoppliving av nyfødte etter mange år og ni oppdrag ute i verden med Leger uten grenser. I Afghanistan opplevde de gjennomsnittlig to eller tre resusciteringer daglig.

– Du får en enorm eksponering ved slike humanitære oppdrag, mye mer enn hjemme, så den kliniske erfaringen blir stor, sier Thallinger.

Thallinger er barnelege og holder nå på med en spesialisering som anestesilege ved Bærum sykehus.

Du puster for fort åpner 2020 med tre podkastepisoder om nyfødtresuscitering. Første episode handler om fosterets fysiologi, fordi det er viktig å ha denne forståelsen i bakhodet om man står der en dag og må gjenopplive en livløs baby.

Thallanger forteller litt om historikken rundt gjenoppliving av nyfødte. Det har vært brukt en del kontroversielle metoder opp gjennom tidene. Samtidig ble endotrakeal intubering av nyfødte beskrevet allerede av Hippokrates, 400 år f.Kr. ifølge Thallinger.

Hva skjer så i barnets fysiologi under fødsel?
– Fosterets fysiologi er fascinerende! Hvordan sirkulasjon og respirasjon skjer intrauterint viser at det er en stor omveltning å bli født.

Fosteret får oksygen og ernæring, og sender ut avfallsstoffer, via navlestrengen, som er koblet til morkaka. All livsstøtte kommer herfra. Derfor blir ikke lungene særlig brukt. De er fylt med væske og epitelceller. Fostervæske utvider og strekker lungene, babyen svelger vann og øver seg på å puste. Leveren er heller ikke særlig utviklet.

Thallinger beskriver inngående akkurat hvordan oksygen og næringsstoffer beveger seg via navlestrengen, og hvordan hjertet pumper annerledes. Fostersirkulasjonen er rett og slett helt forskjellig fra den nyfødtes.

– Før fosteret skal trekke sitt første pust blir det sendt gjennom en trang gang ved en vanlig vaginal fødsel, og det skjer produksjon av adrenalin og flere andre kjemiske prosesser. Fosteret utsettes for stress når det blir født.

Lungevæsken må skvises ut og skal tas opp av kroppen når fosteret trekker sitt første pust.
– Når lungene kvitter seg med lungvæsken er det en stor endring av sirkulasjonen. Det er ingen andre steder i livet hvor man har så store fysiologiske forandringer.

Når noe går galt, hva skjer da? Spør Ole Kristian

– Mye kan gå galt. Navlestreng rundt halsen. At morkaka løsner. Infeksjon hos mor og barn. Når babyen da blir født, blir det feil i fysiologi. Babyen får for lite tilgang på oksygen. Da er det vanlig at babyen ikke puster. Da må man ha i bakhodet hva som er fysiologien. Dette med væske i lungene og at sirkulasjonen fungerer på en annen måte.

Når babyen ikke trekker pusten er det fremdeles væske igjen. Den må skvises ut, den kan ikke suges ut.

– Er barnet veldig hypoksisk, så blir de bradykarde. Derfor er økning av puls en god indikasjon på om man får luft i barnet.

Her finner du podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.