Askefast. Tøyensaken. Kun kompresjoner ved bystander HLR hos voksne. Vi går inn i et nytt tiår. Ambulanseforum har bladd gjennom tidligere numre. Hva var i nyhetsbildet for ti år siden? Hvordan har utviklingen vært?

Kavalkade – hva skjedde i 2011 og 2012, 2013, 2014, 2015, 2016,  2017 og 2018?
Les også: Hvilke fem ting ble spådd i 2010 - hva ble realitetene? 
I 2010 gikk Norsk indeks for medisinsk nødhjelp til å anbefale kun brystkompresjoner ved sirkulasjonsstans på voksne de ti første minuttene.
Norsk resuscitasjonråd oppga disse tre grunnene:

1. Voksne som faller om med plutselig uventet hjertestans av kardial årsak har vanligvis relativt store oksygenreserver i kroppen, og trenger derfor ikke å ventileres de første ti minuttene.
2. Lekfolk bruker for lang til å etablere effektive innblåsninger og innblåsninger «stjeler tid» fra kompresjoner.
3. Flere studier tyder på at kompresjoner alene gir bedre overlevelse når HLR utføres av utrente.

Ti år senere: Innført. Nå er video-HLR det store temaet.

2. Tøyensaken: – Send en jævla forpult ambulanse! Kommunikasjon mellom pårørende med minoritetsbakgrunn og AMK ble et brennhet tema på begynnelsen av 2010.Den 3. januar sendte ikke AMK-sentralen i Oslo og Akershus ambulanse etter gjentatte oppringninger fra pårørende, fordi samtalene gikk av skaftet. De pårørende som ringte inn ble mer og mer aggressive.Tyrkiske Döndi Tullum (63) døde av hjertestans, etter at politiet endte opp med å sikre stedet og ambulansepersonellet kom inn etter 23 minutter ved siste innringning.Det førte til en stor debatt i media. En av konklusjonene i etterkant var at AMK-sentralen i Oslo og Akershus burde være mer flerkulturelt sammensatt.En av AMK-operatørene som var involvert fikk for øvrig gult kort av Statens helsetilsyn på grunn av håndteringen.

Ti år senere: Er ikke AMK like blendahvitt?

3. Den 14. april hadde Eyafjallajökull vulkanutbrudd på Island, og det førte til at aske spredte seg i hele Europa.Dermed ble ambulansefly og legehelikoptre grounda.Ambulansekollegaer i sør kjørte i solidaritet opp til kollegaer i nord som er langt mer avhengige av luftambulanse, for å forsterke tjenesten. De kom hjem ydmyke og med dyp respekt for kjøreavstandene og forholdene i nord.

Ti år senere: Fremdeles luftambulansekrise i Norge. Noen roper høyt om at luftambulansetjenesten bør bli offentlig drevet. Da skal det bli tryggere og bedre regularitet ... Men ble det tilfellet med bakkeambulansen når den ble offentlig?

4. Hvis svenskene kan klare det – hvorfor kan ikke vi? Svenskene har én medisinsk operativ manual (MOM). I Norge er det flere forskjellige tiltaksbøker og varianter av MOM, som oppdateres på hver sin kant. Det krever mye ressurser.

Ti år senere: Fremdeles blomstrer de lokale tradisjonene.

5. Nytt nødnett helse – trinn 1 ferdig i Østfold. Offisiell åpning den 17. august i Fredrikstad. Hele tre statsråder var til stede: Knut Storberget, Justisdepartementet. Anne-Grete Strøm-Erichsen, Helse- og omsorgsdepartementet. Trond Giske, settestatsråd for Nødnett.– Dette er en viktig milepæl i kriseberedskapen i særlig alvorlige krisesituasjoner, sa Giske i åpningstalen. 

Ti år senere: Nødnett skal erstattes. Det er for dyrt og har for lite datakapasitet. 

6. Rop etter nasjonale standarder. «Er det umulig å få til en nasjonal standard for ambulansejournaler, elektroniske journaler som kommuniserer med resten av kjeden, felles triagesystemer og et likt system for medikamentdelegering?» spør Ambulanseforum på tampen av året. «Er ambulanseledere og medisinske rådgiveres manglende samarbeid på tvers av tjenestene propper for en slik utvikling?»

Ti år senere: Svaret er tilsynelatende ja: Det er vanskelig! Det jobbes fremdeles med saken.