– Flere ringer oss grunnet brystsmerter, svimmelhet og kvalme, som kanskje ikke er like ille når vi kommer, forteller paramedic Joakim Rix til Dagsavisen.
To av fem ambulansebiler står klare for uttrykning inne på Lørenskog ambulansestasjon. Ute er det vindstille, klar himmel og snøen har lagt seg lett på bakken.
Joakim Rix har jobbet en vinternatt før. Med totalt tolv år som ambulansemedarbeider og fire av dem som paramedic, synes han det fortsatt er noe ekstra spesielt å jobbe i julehøytiden.
– Mange kjenner nok litt ekstra på ensomheten i jula og synes det er rart å være alene. Flere ringer oss grunnet brystsmerter, svimmelhet og kvalme, som kanskje ikke er like ille når vi kommer, sier Joakim.
Han løfter fram at mange ofte er veldig glade, og føler seg betrygget når de har fått undersøkt dem skikkelig. Det er heller ikke sjeldent at de setter fram kaffe og kaker, med en forventning om at han kan holde dem med litt selskap. Det er kanskje det eneste besøket de får den dagen.

Avventer hjelp

Joakim sier at selv om mange synes det er flott at de kommer og hjelper til, er det også flere som skulle ønske at de slapp å se dem på julaften. Han minnes den eldre damen som bare skulle en rask tur ut for å hente posten. På veien sklir hun på isen og får et komplisert ankelbrudd. Dermed gikk også julearrangementet litt i vasken for henne.
– Vi opplever at folk har en tendens til å være dårligere i julen. Mest av alt ønsker folk å feire jul sammen med venner og familie. Derfor drøyer mange tiden og ser an formen før de tilkaller hjelp. Folk kan bli flinkere til å ta kontakt med helsevesenet når de er bekymret for helsa, understreker Joakim.

Episodene som fester seg aller mest

Joakim mener det finnes to typer mennesker; De som er glade for å slippe å havne på ulykkesstedet, og andre som skulle ønske de kunne være tilstede og hjelpe til.
Av alle hendelsene i jula husker Joakim den enkle overflyttingen av 6-åringen fra Rikshospitalet til Gardermoen. Det var lille julaften. Han ser ned og er tydelig preget.
– En ung gutt med uhelbredelig kreft var på vei hjem for å feire sin aller siste jul sammen med familien sin. Barnet var slapt grunnet smertestillende, men ellers i grei form. Han var pratsom på vei opp til Gardermoen. For å få tiden til å gå  spurte jeg om hvilke ønsker han hadde for julen. Han så på meg og svarte at det eneste han ønsket seg var at moren og faren ikke skulle bli så lei seg når han kom til å dø. Jeg kommer til å huske de sterke ordene resten av livet, sier Joakim.
Joakim Rix har jobbet mange julekvelder tidligere. Å jobbe i ambulansetjenesten gjør at han har tatt del av de mest turbulente fasene i livet til pasienten. Han får se begynnesen, slutten og alt i mellom.
Les mer om saken hos Dagsavisen